Vi har 81 gjester og ingen medlemmer på besøk.

PLASTLANDET I HAVET

Written by

Det finnes i dag enorme mengder plast i havet. Hvert eneste år havner bortimot 30 millioner tonn av plastavfall i havet. Det har dannet seg fjell på størrelse med Europa av plast. Det er 5 store ansamlinger eller søppeldynger av plast og det 6. er i ferd med å bygge seg opp i Barentshavet.

Plast i alt

I dagens samfunn finner man plast i nær sagt alle mulige produkter; klær, rør, leker, hjul, flasker, emballasje, kosmetikk og medisiner. I tillegg kommer plast fra skipsfart, ole og gassproduksjon som ender opp i havet. Den største trusselen mot det maritime miljøet er de bittesmå mikro og nanopartiklene som stammer fra kosmetikk eller annen plast i nedbrytingsfasen. 6,4 millioner tonn avfall havner i havet hvert år og hele 75% av dette er plastavfall.

Konsekvenser for miljøet

Forskere over hele verden ser med bekymring på utviklingen. Studier som er gjort internasjonalt tyder på at mikroplast kommer stadig lenger opp i næringskjeden. Man finner den både i fisk fra den engelske kanal og i fisk fra Stillehavet. Fugler, fisk og andre dyr dør årlig på grunn av maritimt avfall. Dyrene kan bli kvalt, forgiftet og få indre skader da de ikke klarer å skille avfall fra mat. De kan også få en falsk metthetsfølelse. Man antar at en million sjøfugl dør årlig, hundretusener av pattedyr, fisk, pelsdyr og sel. Ofte med tragiske skader. Det er mye man enda ikke vet om miljøkonsekvenser i næringskjeden eller konsekvenser for de ulike sjøorganismer.

Nedbryting av plast

Man vet ikke hvor lang tid det tar før de ulike plasttypene brytes ned, men man vet at det kan ta flere hundre år. Solen gjør at plata om blir liggende på havets overflate brytes ned i mindre partikler. 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15% blir liggende i strandsonen og hele 70% blir liggende på havbunnen. På grunn av mangel på sollys på havbunnen går nedbrytingen her enda saktere da solen bidrar til raskere nedbryting til små partikler.

Hvordan løse problemet

Søppelet på havet fanges opp i de enorme strømhvirvlene i de store havene, eller føres nordover med havstrømmene. Å utnytte naturens egne krefter er nettopp noe av ideene til Bryan Lamellstrøm.

Allerede i en alder av 16 ble han opptatt av plasten i havet. Da han under en dykkertur til Hellas opplevde at det var like mye plast som fisk i havet, lurte han på hvorfor ikke plasten lot seg fjerne. Et skoleprosjekt i 2011 om dette emnet tok helt av og førte til et enormt engasjement. Han brukte masse tid på dette og begynte etterhvert på ingeniørstudier. Etter hvert etablerte han kontakt med forskere og investorer for å utvikle nye metoder for innsamling av plast. De gamle metodene ved å bruke nett er lite effektive og tar altfor lang tid. Bryan startet prosjektet «The ocean clean up». Ved hjelp av flytende barrierer med en oppsamlingsplattform skal man ved hjelp av havstrømmer og kjente strømhvirvler kunne fange opp 50% av avfallet i Stillehavet. Metoden skal være 7900 ganger raskere og 33 ganger billigere enn de konvensjonelle metodene som benyttes. Metoden skal også brukes i elvedeltaer og vassdrag for å hindre at plastavfall havner i havet. Planen er å rydde 70.000.000 kg plast over en periode på 10 år. Piloten er nå i gang. Svært mange land deltar i dette – det er noe som angår oss alle og mange frivillige engasjerer seg også.

Forebygging

Det beste er jo selvsagt å forebygge fri flyt av plastforurensing. Man har i dag god lovgvivning internasjonalt for å hindre videre forsøpling av havene. For å nevne noen, London dumping konvensjonen, MARPOL forskriftene, Oslo – Paris konvensjonen. I tillegg har de fleste siviliserte land lover og forskrifter i forhold til forurensing. Mange land har «strandryddedager» årlig. Svalbard har hatt strandrydding i 14 år og her viser det seg at det meste av avfallet stammer fra fiske. Kildesortering og gjenvinning er jo en av de viktigste tiltakene.

Er du en av dem som synes kildesortering er kjedelig, har du kanskje fått noe å tenke på!