Vi har 27 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Hvordan er været i tropene? Featured

Written by Redaksjonen
I nord er det lengst sol på St Hans, men hva med tropene? Hva skjer der, f eks i ferieparadiser som Thailand og Filippinene? Greit å vite når du skal på ferie.

Tropene, regntid og sol…hvordan henger det sammen?

Noen tror at været i tropene styres av regn. Sant nok, men naturligvis er det solen som avgjør når det er regn, og når det er strålende sol med 26 grader, slik som den ettermiddagen i februar denne artikkelen skrives….i tropene.

Vi forsøker å forklare på en begripelig måte, som vi alltid prøver på Sett Utenfra.

Solen er livskilden (når man ser bort fra det religiøse!)…og mest sol får man ved ekvator. Varmen blir intens, og luften stiger opp, og det blir lavtrykk. Luften kan naturligvis ikke blir der oppe, for det kommer jo stadig påfyll, så luften der oppe blåser vekk, mot høytrykk. Luften høyt oppe holder på å bli kjøligere, og avgir derfor masse regn – mens den blåser videre. Etter hvert er den tørr og noe mindre varm, mens den driver høyt over savannene, og når den er tørr og lett nok, lander den…og da er vi ved tropenes nordgrense.

Når den lander, er det fint vær og skyfritt, så luften varmes opp. Mye luft lander, det blir høytrykk, som jager luften ned mot ekvator igjen, nede ved bakken, i passatvinder. Disse blåser ned til lavtrykket ved ekvator igjen, og etterfyller den luften som stiger opp der. Slik fortsetter det, til evig tid.

itcz jan juli

Stille områder…og storm

Nede ved ekvator møtes vinder fra både den sørlige og nordlige halvkule, og stiger opp. Der de møtes, er det stille – ITCZ (InterTropical Convergence Zone) – sammensmeltingssonen. Her kunne seilbåter bli liggende i ukesvis den gang de ikke hadde motor. Sonen kan være opptil 550 kilometer bred, så det er ikke stedet å være om man seiler, heller ikke i dag.

ITCZ har mange andre egenskaper. En av dem er at disse oppstigende skyene ikke er spesielt heldige for fly. Det kan være skyer opp til 16 000 meter over bakken; av og til enda høyere, og dette har medført ulykker.

Passatvindene trekkes mot ITCZ og lavtrykk, men blåser stort sett ikke nord/sør. Dette er fordi jorden går rundt, og det veldig fort, og luftmassene blir bøyd mot øst. Dette betyr at luft strømmer til ekvator fra nordøst nord for ekvator, mens de kommer fra sørøst sør for ekvator.

«Varme-ekvator» flytter på seg

Jorden bøyer seg i ulike vinkler mot solen i løpet av et år. «Geografisk ekvator» er midt på jorden, og på samme sted hele tiden. «Varme-ekvator» er der det i utgangspunktet er sterkest innstråling, altså varmest. Det er der man har solen rett over hodet.  Helningen gjør at dette er lenger nordover utover våren, og på St Hans har vi i Norden kortest avstand til solen, da står solen over Krepsens vendekrets.

Når vinden sørfra skal blåse opp til ITCZ på St Hans, må den krysse geografisk ekvator. Der blir den utsatt for en kraft (Coriolis),som har å gjøre med jordens enorme omkrets der, og resultatet er at den bøyer av og blåser fra sørvest videre oppover, og ikke fra sørøst, som den gjorde sør for ekvator.

ITCZ

Ikke fullt så mye ITCZ på havet som over land

Land er ikke så lett å varme opp som hav. Derfor stiger mer luft opp ved «varme-ekvator» over land, og det blir en større og kraftigere sone, med mer energi. Siden det er mer hav sør for ekvator, går ITCZ heller ikke like langt sør som nord, i sør tar havet seg av varmen direkte. Over land går ITCZ langt, langt nord, og dens reise over året blir lengre enn over vann. VI ser dette over Øst-Afrika, hvor den går fra sør i Mocambique og opp til Sudan. Dette betyr et relativt stort område som tar deler på regnet rundt sonen. I Vest-Afrika er det derimot mindre avstand fra sør til nord som tilbakelegges i løpet av et år; og derfor er det også mere regn på det lille området som dusjes.

Thailand er så heldig å ha halve Kina over seg som får besøk av ITCZ, derfor blir mengden regn mindre for Thailand enn den ellers ville vært.

India blir påvirket av Himalaya. ITCZ stopper opp foran Himalaya, siden fjellene der er så høye. Dermed får Nord-India rikelig med regn. Dette pågår helt til varmen har bygget seg så kraftig opp at ITCZ kan gå over fjellene som Mount Everest. Da er kraften så sterk at den hopper relativt raskt over Tibet, før den går nordover.

«Varme-ekvator» går både opp og ned innenfor tropene. Etter St.Hans går den sørover, og endre over Nord-Australia rett før julaften. Det betyr at tropene får solen rett over seg to ganger i løpet av et år, en gang på vei opp, en annen gang på vei ned. Øst-Afrika har to regntider pga dette, men ved vendepunktene – og nær disse – betyr det ikke like mye med to besøk som der det er måneder mellom. ITCZ er heller ikke så bred ved når den vender.

ITCZ innebærer at f eks Thailand og Filippinene ligger sør for varme-ekvator en del av året, og nord for den andre deler. Derfor kommer deres viktigste vinder – monsunen (passaten) – fra ulik retning i løpet av et år. I Norden er det som kjent en hovedretning, fra sørvest.

 orkan isabel

ITCZ skaper orkaner og tyfoner

Svært sterk vind kaldes orkan eller tyfon, alt etter hvor man er på kloden. Men vinden er den samme, selv om ordene er ulike. I selve ITCZ er det jo vindstille, men i utkanten av dette båndet kan orkan/tyfon oppstå, og så gå sør/nordover…ofte ut av tropene, Det er dette som gjør USA så interessert i ITCZ. Når orkanene har dempet seg noe i USA, blåser de gjerne videre over Atlanteren og helt til Norden. Dette er en av de måtene varme blir fordelt på jordkloden, så når klimaendringer gir mere varme, blir det flere og gjerne sterkere orkaner.

Filippinene får tyfoner av varierende styrke når landet er sør for «varme-ekvator». De kommer da ovenfra ITCZ og nordøst, og går videre vestover, innover land i Vietnam, og til slutt til Thailand. Når de kommer så langt, er styrken avtatt så mye at det normalt sett må sees som en behagelig avveksling. Filippinene får ca 10 tyfoner pr år.

«Sommer» regnes som april/mai; da er også sommerferie, og det er varmt og oftest skyfritt. Det er mye sol og varme resten av året også; gjerne sol og regn på samme dag. Mange fra Norden reiser faktisk hjem under deres «sommer» - 17 mai i Manila er en festlig, men svært varm opplevelse.

Thailand får også tyfoner fra vest; dette gjelder særlig helt i sør, og når landet er sør for ITCZ. Disse kommer fra havet i vest (Andaman-havet), og er sterkere enn vinden i nord.  Dette gjelder perioden mellom midten av mai og midten av oktober. Det er da det virkelig regner, med unntak av kysten i sør-øst (som Ko Samui), hvor det regner mest i oktober/november, når monsunen kommer fra øst der. Thailand har opphold i monsuner fra midten av februar til midten av mai – en tid som er ideell for feriereiser, pass bare på at det ikke blir for varmt! Resten av året er det mange muligheter for et solrikt opphold, selv om det regner litt av og til. Sett deg inn i været før du reiser.

Under er uvær plottet over noen år. De veier de tar er ikke alltid lett å forutse!

 tropiske cycloner

Jetstrømmer og land/vann

Været er enda mer komplisert enn det som er forklart over. For det første går vinder rundt lavtrykk, og derved i sirkel, med klokken nord for ekvator, mot klokken sør for ekvator. Dessuten finnes det jetstrømmer i høyden som skapes og påvirker været. Dem finnes det mest av i andre klimasoner, så vi lar dem ligge her, selv om de finnes også i tropene.

Det er også en forsinkelse på en måned eller to mellom årsak og virkning. Det kjenner vi jo igjen fra Norden! Solen er på sitt mest intense i forhold til Norden ved St Hans, likevel går det en stund før de høyeste temperaturene kommer. Dette er fordi luft og vann trenger tid til å reagere på innstrålingen. Forsinkelse har man også på andre værfenomener, som ITCZ.

Dernest kommer varmeforskjellen land vann. Solstrålene treffer land, og varmer opp jorden; mens overskuddsvarme sendes ut igjen og legger grunnlaget for ITCZ. Over vann er det annerledes; der forsvinner varmen ned i det uendelige havet; og havstrømmene varmer kloden opp. Rent lokalt blir vannet ikke så varmet opp som land blir. Dermed oppstår varmeforskjeller, og derpå trykkforskjeller, og luft strømmer fra kaldt hav inn mot land. Været i India er et eksempel på dette. Dette kommer som et tilleggselement til ITCZ, og legger man til andre krefter, som jetstrømmer og Corolis-kraften, blir det ikke lett å forutse været. Eksakte værmeldinger er vanskelig fordi vi ennå ikke helt ut forstår sammenhengen mellom kreftene.

Denne artikkelen er et forsøk på å sammenfatte store krefter på en begripelig måte. Den ble til over noen dager i tropene, og i dag var det virkelig troperegn; plenene utenfor ble dusjet slik at menneskene slipper å gjøre det. Men så vendte solen tilbake, men stor fiesta i nærmeste park.

Neste artikkel om været blir om andre klimasoner, der hvor det er noe lettere å forstå hvorfor været er slik eller slik – det avhenger av hvor nær man er St Hans.

More in this category: « Når du ser rødt!