Vi har 19 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Transformasjon og dypdialog

Written by

Den materialistiske epoken er inne i sin sluttfase. For å unngå at den bryter sammen må vi raskest mulig transformere dette kulturnivået opp på det neste trinn

DYP DIALOG

Har vi først klart å legge reduksjonismen bak oss, forstår vi at det finnes bevissthet, materie og energi som ikke er fysiske, årsaker som ikke er av fysisk art - så kan veien være kort til å overskride det materialistiske paradigmet. Da åpner det seg muligheter for å oppdage at vi ikke lever bare i en fysisk verden, men også i en emosjonell verden, i følelsenes og drømmenes verden. Vi lever i en tredje verden, i tankenes og ideenes verden – og sannsynligvis i mange andre verdener vi så langt bare kan drømme om.

Av alle disse verdener er det bare den fysiske som er manifestert i tid og rom. Alle andre verdener er det fysikerne kaller non local. De er sannsynligvis en del av de 96% som astrofysikerne sier de ikke kan gjøre rede for. Likevel kan vi forholde oss til dem på en bevisst måte.

Når vi drømmer eller dagdrømmer – og forskning viser at vi dagdrømmer en stor del av vår såkalte våkne tid – så er vår oppmerksomhet vendt mot den emosjonelle verden. Når vi tenker på en konsentrert måte har vi oppmerksomheten i den rasjonelle/mentale verden.

Vi sier gjerne at oppmerksomheten er vendt ”innover”, men det er et bilde hentet fra den fysiske verden. I virkeligheten er både drømmene og tankene non local, de er verken inne eller ute. Det er bare fysiske fenomener som er lokalisert et eller annet sted i det tredimensjonale rommet. Altså bare de 4% som astrofysikerne snakker om. Alt annet eksisterer uten å være manifestert i det fysiske rom.

Hvor kommer idéene fra, hvor kommer innsiktene fra? Strengt tatt ikke fra noe sted. De hører hjemme i ideenes verden og den er altså non local. Men de finnes og vi kan komme i kontakt med dem, vi kan oppdage dem. Vi kan stille spørsmål og vi kan få svar.

Vi inngår i noe vi kan kalle et kollektivt bevissthetsfelt, hvor vi fører en dialog enten vi nå har oppdaget det eller ei. Men ved å bli oss dette bevisst, ved å sprenge det reduksjonistiske paradigmet og oppdage at det finnes verdener som ikke er fysiske, som ikke er begrenset til et tredimensjonalt rom, som ikke følger fysikkens lover, så kan vi intensivere dialogen med dem. Det er en bokstavelig talt grensesprengende frigjøring. Det er en transformasjon til et høyere bevissthetsnivå.

Den materialistiske epoken, de siste 500 år, har hatt som prosjekt å forstå og beherske det fysiske. Den epoken vi nå står foran vi ha som prosjekt å begynne utforskningen av de ikkefysiske verdener. Det er rimelig å anta at dette vil ha minst like fundamentale konsekvenser som utforskningen av det fysiske har hatt de siste 500 år med sine vitenskaplige, teknologiske, økonomske og politiske revolusjoner på rad og rekke.

ER DET MULIG?

Endringer av tredje grad er vanskelige å forestille seg. Strengt tatt er det vel umulig, konsekvensene av en økt bevissthet er noe vi må oppdage, noe vi må erfare.

Ingen som levde for 200 år siden kunne forestilt seg dagens samfunn. Derfor er det også vanskelig å tro at det er mulig å få politisk oppslutning om noe slikt. Likevel har store epokeskifter skjedd flere ganger opp gjennom historien, fra oldtid til middelalder, fra middelalder til moderne tid, for å nevne de to siste.

Endringene kommer når de gamle løsningene ikke lenger er fruktbare, når de skaper flere problemer enn de løser. Og de kommer dersom man klarer å utvide perspektivet, dersom man klarer å sprenge det gamle paradigmet. Det er ikke sikkert det lykkes, mange sivilisasjoner har faktisk gått under, men det er mulig.

De gangene det har lykkes å løfte samfunnet opp på et nytt utviklingstrinn er det ved hjelp av impulsene fra pionerene for det nye som var i endring. Pionerene selv har sjelden hatt det lett, men når de har lykkes, er det ved å praktisere det nye. Se på renessansen og opplysningstiden, var det angrepene på foreldede ”sannheter” som vant frem eller var det nye oppdagelser, innsikter og oppfinnelser?

Materialismens yppersteprester har hele den etablerte maktstruktur på sin side, det gjelder i politikk, media og forskning, for ikke å snakke om næringslivet og arbeidslivets organisasjoner. Det er neppe ved å sloss på deres premisser at det nye vinner frem.

Endringer av tredje grad kan ikke oppnås uten å utvikle det større paradigmet og de metoder som er knyttet til dette. Forhåpentlig er det også slik at når de nye innsiktene og metodene er tilstrekkelig utviklet, vil de få gjennomslag i kraft av sin kvalitet – de gamle vil fremstå som primitive i forhold. Har du først oppdaget hvor snever og fattig den reduksjonistisk /materialistiske verden er, så er det utenkelig å gå tilbake. Har du sett hvor bevisstløst og primitivt et marked fungerer, at de store beslutningene blir til som summen av de mange små, at det er som å kjøre på autopilot – ja, så vet du at det bare kan brukes til begrensede formål.

Har du hørt og sett hvordan debatt og ”kritisk tilnærming” fungerer som en form for kampsport, hvordan det skjerper motsetninger og låser frontlinjer – så vet du at det ikke er den korteste og sikreste veien til nye innsikter og gode løsninger.

Alternativet er å utvikle noe nytt som virker bedre og å leve som eksempler på dette. Det er det beste for alle parter, ikke minst for pionerene selv. Det er mer effektivt og det er mer behagelig å være for noe nytt enn mot noe gammelt. Ofte gjelder dette også for endringer av første og annen grad.

Hovedpoenget er likevel på et annet plan. Denne gang er dialogisk samspill og kjærlighet som metode i seg selv budskapet. Det etablerte system er i bunn og grunn fryktbasert, det er alles kamp mot alle, om enn i siviliserte former. Debatt er en kampsport. Marked er en kampform. Systemet er basert på selvhevdelse, på at vi holder hverandre i sjakk. Vi endrer ikke dette ved å skremme folk bort fra frykten.

Derfor er en finanskrise ikke en konstruktiv krise, den utløser ikke kreative krefter. Markedet svinger mellom de to negative følelsene frykt og grådighet. Finanskriser øker frykten. Da er reaksjonen samling om den gamle metoden, om å oppnå økonomisk vekst og med det økt sysselsetting.

TJENENDE LEDERSKAP

Det kvalitativt nye innføres med kvalitativt bedre metoder enn det gamle. Dialogisk samspill med gode krefter i alle verdener vi klarer å få en bevissthet om, gir et rikere liv ikke bare for oss selv, det påvirker også våre omgivelser.

I det postmaterialistiske samfunn med dialogisk samspill og kjærlighet som metode, vil lederskap være et tjenende lederskap , ikke et herskende. Mahatma Gandhi er et lysende eksempel på slikt tjenende lederskap i nyere tid.

Utfordringen kompliseres av at store deler av den muslimske verden samtidig er på vei fra et middelaldersk samfunn til et ”moderne”, med all den religiøse inderliggjøring, vold og frykt det medfører. Vi kjenner det igjen fra vår egen historie. Ingen steder brant heksebålene så hyppig som i Nord-Europa.

Det er mulig det trengs et under for å redde menneskeheten fra å ødelegge sitt eget livsgrunnlag og seg selv. Men undere er vel ikke annet enn virkninger frembrakt av årsaker vi ikke har forstått. Det er nettopp det transformasjonen handler om. Vi skal forstå og nyttegjøre oss sammenhenger vi til nå ikke har forstått. På det grunnlag skal vi være forbilder og praktisere tjenende lederskap.