Vi har 26 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Påsketider; bør også ateister lytte til det Jesus har å si?

Written by Redaksjonen
Påsketider; bør også ateister lytte til det Jesus har å si? © ReedStudioUK - Fotolia.com

Provoserende spørsmål? Naturligvis. Men kristendommen utgjør uansett en viktig del av vår kulturarv – og er derfor en betydelig del av svaret på «hvem vi er» - enten vi liker det eller ikke.

Rundt påske står Jesu død og oppstandelse i sentrum – til jul er det fødselen. Dette er religiøst viktig; men innholdet i hva Jesus faktisk sa – hans budskap – er vel så viktig for hvordan kristendommen har formet vår sivilisasjon.

Man kan godt si at Jesus var verdens viktigste filosof – i tillegg til religionsgrunnlegger. Hans tanker har langt på vei gjort «Vesten» til det det er – og så lenge kun deler av hans budskap er gjennomført, er det nok å gjøre i tusen år fremover før alt er gjennomført. Rent filosofisk kan man godt hevde at Jesus var flere tusen år foran sin tid; og ved hjelp av kristendommen trekker han en stor del av verden med seg i retning av et bedre liv. Opplever du det som ullent? Mere om dette lenger nede.

Men først; i vår iver etter å være imøtekommende og forståelsesfulle overfor andre kulturer, har vi en tendens til å unnskylde og nedtone vår egen. Er det lurt? Man kan jo ha et åpent sinn overfor andre, samtidig som man er stolt av det man selv står for.

Hvordan tenker så den store delen av folk i Vesten som ikke er religiøse? Er deres tanker stort sett «Kristendom uten Gud og Jesus»? For mange gjelder dette i alle fall når det gjelder det grunnleggende menneskesynet.

HVA HAR KRISTENDOMMEN TILFØRT VERDEN?

Innenfor den kristne verden – ofte kalt «Vesten» - har man over tid utviklet en del kjennetegn som vi kan kalle ”det gode” i verden, elementer som man ikke finner i andre religioner;

A. Menneskerettigheter. Valgte ledere står sterkt andre steder også – men hensynet til individet står sterkest i kristne land.

B. Kvinnens stilling. Man finner ikke andre steder noe lignende!

C. Toleranse overfor retten til ikke å tro. Andre steder aksepteres ofte andre religioner, men ikke ateisme. Ut av dette kommer også generell toleranse.

(Kilde for denne listen: The Economist)

© Africa Studio - Fotolia.comHVORFOR DETTE RESULTATET?

Ovennevnte kom ikke av seg selv.

1. Det grunnleggende var Jesus utsagn om at man «skal elske sin neste som seg selv». Utsagnet var sterkt i strid med den tids tanker. For å sette det på spissen hendte det den gang at man spilte fotball med krigsfangers hoder. Medfølelse var det lite av. Utsagnet over kan man si er grunnlaget for menneskerettighetene – at alle mennesker har en grunnleggende verdi, og skal ha respekt.

2. Tanken om å gi tilgivelse som basis for et godt liv, er sentralt. I avkristningen har tilgivelse blitt svekket. Men nå finner forskere ut at tilgivelse er meget sentralt, særlig for den som gir den. Om man ikke vil informere den som er tilgitt, kan man skrive tilgivelsen opp på et papir, og deretter rive papiret i stykker! Da frigjør man egen energi, bort fra hevn og hat og over på byggende aktiviteter. Tilgivelse er IKKE dumsnilt! Kanskje det er tid for å tenke litt mer på tilgivelse, nå i disse påsketider?

3. Den enkleste meditasjon er bønn. Meditasjon er en komplisert kunst som munker av alle religioner har anvendt i tusenvis av år, og ikke uten grunn! Det konsentrerer deg, øker din innsatsevne og stabiliserer din psykiske balanse. Det gjør at du må fokusere på hva du vil. Alt dette gjør at du har større sjanse til å lykkes. I tillegg kommer åndelige verdier – om man får overnaturlig hjelp til å nå sine mål. Bønn er den enkleste form for meditasjon. Meget effektivt!

© cristovao31 - Fotolia.com

4. «Gi og gi» eller «gi og få» istedenfor «gi og ta». Den kristne ide er «å gi, og gi med glede.». Følelseslivet er slik. Når man er glad, blir andre glad, uten at det går ut over deg selv. Denne «gi og gi» tanken er helt i tråd med moderne organisasjonsteori om hvordan gode organisasjoner skaper gode resultater. Her var Jesus minst 2000 år før sin tid – og det er langt igjen før vårt samfunn kommer så langt. Dette er noe som har startet nå, og som vil fortsette i nye tusen år! Men forutsetningen for at «gi og gi» er viktigere enn «gi og ta» er at man går over i følelsessamfunnet, hvor det materielle er mindre viktige enn det immaterielle. Slik som på børsen, hvor 80% av Coca Colas markedsverdi ikke er basert på fysiske, men på immaterielle verdier (goodwill), (sies det!). Det er ikke uten grunn at forskere på Harvard jobber med dette konseptet; der jobber man jo med hvordan økonomiske organisasjoner skal få maksimalt økonomisk resultat. De fant at man nærmer seg grensen for hva man får ut med «gi og ta» - med kostnadskutt og effektivisering. Skal man få mere ut – rent økonomisk – av medarbeiderne, må man mobilisere hele mennesket – og da må man inkludere følelsesliv, intuisjon og «gi og gi». Alt sammen målt rent videnskapelig, selvsagt. For å tjene mere penger, ender man altså på å utvikle de store konsernene i den retningen Jesus staket ut. Det vil ta veldig lang tid å få dette gjennomført verden rundt – men det kommer! Og igjen; det er stor forskjell mellom å være snill og å være dumsnill.

Om vi i denne artikkelen skal «tro» noe, så er det at våre lesere nesten uansett livssyn synes ovennevnte er strålende. Noe av Jesus program er alt gjennomført; men det er masse å ta av for nye årtusener. Hadde man prøvd å gjøre alt på en gang, ville det bare stanset opp, slik som det gjorde for noen av Jesus samtidige store filosofer. Det heldige med Jesus tenkning er den alltid har vært der, men bare gradvis ble tatt på alvor. Man måtte gradvis kvitte seg med gammelt tankegods, også innad i kirken. For å si det slik – det er bedre med dobbeltmoral enn bare dårlig moral; med dobbeltmoral vet man i alle fall hvordan det burde være.

Så fikk det heller være slik at Emil i Lønneberget til jul fikk med seg prestens preken om å gi til de fattige – men så stakk han av. Han dro rett hjem og hentet julemiddagen og delte den ut på Fattighuset. Vår kulturarv fra kristendommen utfordrer oss til å ta oss av alle i samfunnet – men vi lever ikke alltid opp til det – og hva sier vi da når Emil og våre egne samtidige tar affære?

For vår del – i Sett Utenfra – mottar vi gjerne ideer til tiltak som fortjener vår støtte – for å hjelpe til i et Spania i krise hvor vi som har kan få gleden av å hjelpe de som trenger vår hjelp.

Så – vær stolt av vår kulturarv enten du er aktiv troende eller ikke.

 

Les også:


Påsken - relegiøs folkefest i Spania