Vi har 84 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Jesuittene - pavens «elitesoldater» i Sør-Amerika

Written by
Jesuittene - pavens «elitesoldater» i Sør-Amerika © RockYourWeb.de - Fotolia.com

Dagens pave er jesuitt. Frans er en av kirkens «elitesoldater» - kun 17 000 i hele verden i dag; få – men effektive.

Så effektive at ordenen ble forbudt i Norge gjennom selveste Grunnloven i 1814. Forbudet ble faktisk først opphevet i 1956 – og da som en betingelse for å bli medlem av Europarådet. Så den katolske kirkens spydspiss var fryktet.

© Sebastian Duda - Fotolia.comDen var fryktet internt også; de er godt organisert og ligger rett under paven: resten av kirke-byråkratiet er satt ut av spill. Så i årene 1773 – 1814 var de oppløst – motstanderne klarte å overbevise paven. Men ikke i Russland; den russiske Tsar så ingen grunn til å forfølge romerskkatolikker da han overtok Polen; til stor ergrelse for Paven.

De er i dag den eneste del av den romerske kirken hvor partnerne velger sin leder i frie valg; et valg som Paven selvsagt må godta.

Høye krav er grunnen til at de er så få. Det kreves topp utdannelse; og man skal kunne snakke andre språk vel så godt som sitt eget. Ordenen driver i dag høyere utdanningsinstitusjoner i over 100 land.

Jesuittene tok ordrer alvorlig

Den spanske kronen holdt igjen overfor slaveriet i Sør-Amerika. Etter et dekret hadde en indianer samme rettigheter som innbyggere på det spanske fastlandet. Det var også bestemt at indianere hadde rett på utdannelse. Dette tok jesuittene alvorlig – og ble svært upopulære blant slaveeiere. Så upopulære at de etter hvert ble angrepet rent militært.

Jesuittenes bystater oppstår og nedlegges

I 1609 etablerer jesuittene sin første bystat i Sør-Amerika – som etter hvert fikk fokus på dagens Brasil, Paraguay, Argentina og Bolivia.

I 1641 bodde det 36 000 mennesker i deres bystater, i 1717 var de oppe i 121 000. Deretter går det noe nedover, og i 1773 ble ordenen oppløst. Bystatene ble da overtatt av andre munkeordener, men de hadde ikke samme engasjement og faglige nivå  – så etter hvert gikk de i oppløsning; og fra midten av 1800-tallet ble de plyndret av Paraguays diktatorer og endelig oppløst.

I dag regnes de som Verdensarv – og et eksempel på det gode på denne jord. Kanskje er de nå blitt litt glorifisert?

Hva skjedde i en bystat?

Den indianske høvdingen styrte fortsatt – men innenfor spansk lov; og det var med en spansk tittel han kunne styre. Hele byen var organisert som en spansk by; med en plass i midten med kirke etc. Organiseringen ellers gikk ned på detaljnivået; en av de faste stillingene var en som passet på at renholdet var i orden; og fremdriften for skolebarna! Det var minst to jesuitter der; de stod for det religiøse, men overvåket også økonomien, slik at alle fikk sitt. Noen mener at dette var et kommunistisk system som faktisk fungerte.

Om morgenen gikk alle i prosesjon ut av byen til markene. Orkester foran, og stopp for bønn underveis. For hver mark forsvant ett arbeidslag – og til slutt var alle plassert ut; og da returnerte prestene. Driften var effektiv med det siste av det meste; jesuitter er jo alltid i front, også teknologisk, og bystatene var svært selvstendige. De var stort sett selvforsynte med det meste, men hadde også mye å selge eksternt; de ble etter hvert sterke økonomiske spillere og derfor også misunt av naboene.

Flere embeter ble besatt etter allmannamøter, og valget gjaldt for ett år. Man bygget på tilpasset spansk lov – men dødsstraff fantes ikke. Og det på 1600-tallet! Som sagt, et humanistisk eksperiment, langt foran sin tid.

I begynnelsen bodde de fleste i trehus; men etter hvert ble det flottere og mer avanserte murkonstruksjoner. I starten bodde indianerne som de alltid hadde gjort; i storfamiliehus; men 1699 kom det påbud om at kun ektepar skulle bo sammen; «fordi det skjer så mye upassende om alle bor sammen døgnet rundt» - for å sitere dekretet.

© JeremyRichards - Fotolia.comKultur og undervisning i bystatene

Jesuittene snakket selvsagt det lokale språk gurani perfekt. Målet med det de gjorde, var å gjøre guraniene om til trofaste kristne; men på veien dit tilpasset misjonærene troen til å bli indiansk-europeisk. Dette ble tolerert; midt under inkvisisjonen.

Skoler har alltid vært viktig for jesuittene. Gutter gikk på grunnskole fra seks til tolv år, og lærte å skrive, lese og enkel matematikk. De lærte både sitt eget språk – guani – og spansk. Jenter lærte det samme, unntatt matematikk – der gikk matlaging inn istedenfor; en god tilpasning til den lokale kultur Igjen; dette var lenge før slik utdannelse var vanlig i Europa.

Det var også et videregående trinn; høvdingbarn lærte blant annet latin!

Jesuittene var levende opptatt av musikk; for å inkludere indianerne i den kristne kulturarv. Hver by hadde eget orkester og kor. Barna lærte musikk på skolen; de voksne etter arbeidstid. Blant instrumentene var harpe og fiolin. Når man holder på med dette i over 150 år – blir resultatet spennende.

Dans var også svært viktig; på søndager var det fremføring av særegne melo-dramatiske stykker, med orkester i bakgrunnen; igjen basert på en krysning av indiansk og europeisk kultur.

Jesuittene tok utgangspunkt i det lokale gurani-språk, og trykket lærebøker i dette. De prøvet å skape en bro mellom Europa og Amerika; og så med blide øyner på ekteskap mellom hvite og indianere. I formelle, saklige, dokumenter omtales dette slik; «også i Paraguay skjedde det en raseblanding, men den skjedde på en annen måte». Dette kan nok oversettes slik; I Paraguay skjedde den frivillig. Dette faktum ble svært viktig for statusen til det lokale språk, og fellesfølelsen i folket; i århundrene etterpå.

For godt for å være sant?

Det gode skaper alltid motstand hos mørkets krefter; også her. Men bystatene skulle overleve ganske lenge likevel.

De ble etter hvert angrepet av slaveeiere på indianerjakt – og jesuittene ble innblandet i lokal politikk. Etter noen slike angrep, ble bystatene tvunget til å forsvare seg. Og de var jo godt organisert! I første omgang reiste de en hær som i flere slag bidro med over 3000 til 6000 veltrente soldater. Bystatene kombinerte det beste av indianernes jungel-teknikk med moderne europeiske teknikker. De var ikke bare gode til å slåss; de var også flinke til å bygge festningsanlegg – flere av bystatene fremstår i dag som arkitektoniske perler.

Bystatene er i dag blitt en viktig turistattraksjon – noe som gir de tilreisende noe å tenke på! Etter systemets oppløsning forsvant noen av indianerne inn i jungelen igjen – andre ble tatt av slaveeiere. Men svært mange fikk praktisere som de dyktige fagfolk de var; innen datidens ulike håndverk – eller som attraktive musikere, f eks i Buenos Aires.

Dagens jesuitt-pave, som selv er fra Argentina, har virkelig noe å være stolt av.