Vi har 58 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Puerto Rico - det spanske paradiset som ble tatt av USA

Written by
Puerto Rico - det spanske paradiset som ble tatt av USA © dean65 - Fotolia.com

Puerto Rico betyr «rik havn» - og dette er en karibisk øy med topp klima, midt i skipsleden. Klimaet er tropisk og temperaturen kommer nesten aldri under tyvetallet; fjellene gjør at det er stor variasjon i nedbør; så det er fritt valg om man vil ha det tørt eller vått!

© SeanPavonePhoto - Fotolia.comPuerto Rico ligger i enden av den karibiske platen – og litt over hundre kilometer bortenfor er Puerto Rico-kløften, som markerer grensen mot den nord-atlantiske platen. Dybden er imponerende, hele 8400 meter dypt. Når man tenker på at Argentinas høyeste fjelltopp er nesten 7000 meter, er det bare å konstatere at det amerikanske kontinentet går både høyt og lavt!

Christofer Columbus kom til dette paradiset på sin annen reise til Amerika, og gjorde som han pleide; innsatte egen guvernør og deretter gikk det heller dårlig med de innfødte; de tålte ikke europeernes sykdommer, og tvangsarbeid førte også til nedgang i befolkningen. Som på naboøyene ble de etter hvert erstattet av afrikanere – men i adskillig færre enn på naboøyene – slik at Puerto Rico i dag kun har ca. 10% afrikanere, resten er hvite, med unntak av noen svært få indianere og noen av blandet herkomst.

Etter hvert våknet andre europeiske makter og ble med i jakten på amerikansk land, og Spania mistet da bl.a Jamaica til engelskmennene, og Guyana-kysten (ved siden av Venezuela) ble delt mellom engelskmenn, nederlendere og franskmenn. Da skjønte spanjolene at de måtte sende kolonister for å kunne holde på sine paradiser – og dette var begrunnelsen for den store spanske innvandringen til Puerto Rico og Cuba. Til Puerto Rico kom det særlig mange fra Kanariøyene.

© rabbit75_fot - Fotolia.comSpania mistet på starten av 1800-tallet det meste av sitt amerikanske rike – fra Argentina i syd til Mexico i nord. Desto større ble omsorgen for de få gjenværende spanske landområder. I tillegg til spanske innflyttere, åpnet man i 1815 opp for andre europeere; og det kom engelskmenn, hollendere og franskmenn, for å nevne noen. Innflytterne fikk gratis jord, mot å sverge troskap til kronen og den katolske kirken. Puerto Rico hadde også status som Kanariøyene når det gjaldt representasjon i Madrid; de ganger Spania var demokrati valgte også Puerto Rico sine representanter til Madrid. Dette er et svært vesentlig poeng – for den amerikanske revolusjonen (i USA) ble jo satt i gang nettopp fordi amerikanerne ikke hadde stemmerett og kunne sende representanter til London, selv om London bestemte over dem. Så ikke med Spania på Puerto Rico!

Opprøret i de spanske fastlandskoloniene fikk etter hvert en refleks også lokalt i Puerto Rico, og etter hvert steg kravet om lokal medbestemmelse. På slutten av 1800-tallet ble det så bestemt at Puerto Rico skulle ha sin egen regionalforsamling og det ble så holdt valg… og 17.juli 1898 overtok en ny regjering makten basert på det nye systemet, og man kan derfor si at Puerto Rico vel var et langt på vei fungerende demokrati i juli 1898. Men så – 8 dager etter at den nye regjeringen var tiltrådt, invaderte USA Puerto Rico.

© jameslyons - Fotolia.comHer hakket USA opp restene av det stolte spanske imperium; fra Cuba og Puerto Rico i vest, til Filipinene i øst. Cuba ble selvstendig – mens Puerto Rico ble en koloni. Det skulle gå lang til før puertoricanerne – eller borincanos som de kaller seg selv – gjenvant de rettighetene de hadde som en del av det spanske riket.

Da invasjonen kom, hadde Puerto Rico vært spansk i over 400 år; og slike bånd rives ikke lett over. Kontakten til Spania og Kanariøyene er fortsatt der, og det kommer fortsatt europeiske immigranter.

Som amerikansk krigsbytte ble historien altså forskjellig fra Filipinenes. På Filipinene ble spansk nesten utradert som språk, gjennom flere kriger/straffeekspedisjoner. Dette skjedde ikke på Puerto Rico; det forble spansk-kulturelt; eller latino som de gjerne kalte kulturen etter hvert.

Den første rettigheten puertoricanerne fikk – uheldigvis – var å bli amerikanske statsborgere. Puertoricanere flest var imot, for man mistenkte at dette var oppkjøring til neste krig – første verdenskrig – og som statsborgere måtte de til fronten; selv uten stemmerett. Og der fikk de rett, de deltok i alle amerikanernes kriger; fra første verdenskrig, andre verdenskrig, Korea-krigen til Vietnam-krigen.

© vilainecrevette - Fotolia.comUSA bragte også mye positivt til øyriket. Det ble mange arbeidsplasser i marinen og mange andre føderale institusjoner. Man fikk fri adgang til det amerikanske markedet, og etter hvert vokste industrien. I det siste har også turismen vokst; det sier seg jo nesten selv når det gjelder et slikt paradis.

På Puerto Rico bor det i dag 3,7 millioner mennesker, og de bor ganske tett på en liten øy påca 9 000 km2.

Likevel – økonomien klarte ikke å skape arbeid til alle; mange mener at det spesielle båndet til USA er grunnen til Puerto Ricos problemer. Svært mange reiste til fastlands-USA, og slo seg bl a ned i New York, og i dag er det 5 millioner på fastlandet.Der startet de opp «latino-revolusjonen» - en ny måte å være USA-amerikaner på. Puertoricanerne var nok fattige; men de så ikke på seg selv som innvandrere men som innflyttere; og de skulle ha seg frabedt å gi opp sitt spanske språk og kultur!