Vi har 178 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Mysteriet Columbus – hva skjedde egentlig?

Written by
Mysteriet Columbus – hva skjedde egentlig? © Erica Guilane-Nachez - Fotolia.com

Christofer Columbus gjenoppdaget Amerika – i alle fall tror vi det. Han trodde han skulle til India – men datidens vitenskapsmenn visste bedre. Likevel fikk han finansiering til sin ekspedisjon. Hvorfor? Var han førstemann der? Hvorfor heter Cuba akkurat Cuba? Historiens mystiske slør ligger over begivenhetene, og Sett Utenfra gir deg – både over den «offisielle» og de alternative versjonene av sannheten.

Columbus seilas for 500 år siden representerer et av de mest dramatiske sprang i menneskehetens historie. Den førte ikke bare til at Europa knyttet forbindelse til et ukjent kontinent.

Den endret også Europas egen politiske og økonomiske historie og hadde bokstavelig talt grensesprengende virkning på det europeiske verdensbilde.

 

Samtiden

Før Columbus planla reisen hadde sør-europeerne kjente klare grenser:

I vest gikk grensen ved havstrekningene utenfor Spania, Frankrike og Storbritannia, for der endte landjorden og utenfor kysten begynte et hav man visste lite om.  I øst var grensen mere uklar men man må anta at datidens europeere visste lite om hva som lå bortenfor Det Indiske hav – India og Kina.

I sør var det nordkysten av Afrika og Atlanterhavskysten langs det afrikanske kontinent ned til Guinea som dannet de kjente ytterpunkter, og i nord kjente man forholdene opp til Skandinavia og Grønland. Grønland hadde fortsatt norrøn befolkning.

De sør-europeiske sjøfarerne var ikke fristet av det kalde nord. Derimot appellerte de indiske områder, som man handlet med gjennom arabere og tyrkere siden middelalderen, og som var kjent siden korstogene. Dessuten hadde det vært langveisfarende handelsmenn fra Genova og Venezia i Italia i den retningen.

Særlig kjent var Marco Polos reise og lange opphold i Kina. Forbindelsene med disse områdene ga muligheter til å skaffe sjeldne kostbarheter som edelt metall, parfymer, tøyer og krydder.

© Digishooter - Fotolia.comMan kjente flere veier til de fjerne strøk av Asia. En av rutene gikk over sjø og land over Bagdad, Basra, Den Persiske Gulf, Ormuz-stredet og Det indiske hav frem til India.

En annen vei som også gikk over sjø og land gikk via Alexandria, Suez og Rødehavet frem til India. Og dessuten kjente man den såkalte ”silkeveien” som stort sett gikk over land, over fjellene og ørkenene i Sentral Asia og førte til både India og Kina.

Frem til det ottomanske imperium etablerte seg i Midt Østen hadde handelsveiene vært rimelig lette å bruke.

Men mongolimperiet, som hadde vært åpent for samarbeid med de vesteuropeiske kjøpmennene, falt sammen i midten av det fjortende århundre og ottomanerne (tyrkerene) skapte store vanskeligheter da de overtok kontrollen over handelsveiene i området. Både sjøfart og landtransport ble sterkt plaget av det ottomanske imperiums tropper og krigsflåte.

Tyrkernes fremmarsj gjorde naturlig nok pavesetet svært urolig, og planer ble lagt for å slå tilbake. Men det manglet penger! Penger i denne sammenheng betydde gull.  Javier Sierra hevder i sin bok om «Den forbudte veien og andre historiske mysterier» at drømmen om amerikansk gull startet her, i selve pavestolen.

Landtransporten på denne tiden var primitiv og gikk med kamelkaravaner gjennom Orienten. Også navigasjonen var primitiv. Kystfarten bød ikke på problemer men navigasjon i åpent hav var risikabelt. Man brukte kompass men posisjonen bestemte man etter stjernene. Man var i stand til å bestemme lengdegrad men ikke breddegrad og dermed ble seiling i åpen sjø et farlig eventyr når man mistet kontakten med kysten. Store katastrofer skjedde da man av denne grunn seilte rett på land i storm.

Portugisiske handelsskippere gjorde på denne tiden betydelige oppdagelser og startet kolonisering langs Afrika-kysten. De var langt mer velorganiserte og dyktige navigatører enn sine spanske kolleger som først og fremt hadde erfaring fra innhavet fra Middelshavsfarten. Alt i 1434 passerte portugiserne Kapp Bojador i Vest Afrika og avlivet den gamle myten om at havet var et kokende inferno.  Og i 1487 mens Columbus var midt oppe i planleggingen av sin reise greide portugiseren Diego Cao å passere Kapp Det Gode Håp.

Navigasjonens problemer og utfordringer, de store rikdommene som lå og ventet på den som kunne handle med Østens silke, edelstener, gull og krydder bidro til å skape stor interesse for den internasjonale sjøfarten.

Dette ble ytterligere stimulert ved at den gamle kunnskap om at jorden var rund, en kunnskap som gikk tapt under middelalderens mørke, dukket opp igjen, både blant mennesker med kunnskap og erfarne sjøfolk.

© Georgios Kollidas - Fotolia.com Christofer Columbus

Spania gjennomlevde Det katolske kongehus sin æra og dette samfunnets ambisjoner kan summeres slik:

Å konsolidere kongemakten i Spania gjennom tilslutning fra adelen, å samle politisk makt og å bygge en sentralisert stat og å gjennomføre gjenerobringen av Spania- La Reconquista- fra maurerne ved deres siste fotfeste Granada.

Til datidens realiteter for Spania hørte også fiendskap med Portugal, erobringen av Kanariøyene, utdrivelsen av jødene, dannelse av en kongelig arme og opprettelsen av en kastiljansk marine.

Det var dette scenario Columbus måtte bevege seg i. Columbus er en omstridt historisk person og særlig i jubileumsåret 1992 ble den ene teorien etter den andre om hans opprinnelse, hans kunnskaper og hans beveggrunner presentert i bøker og tidsskrifter. Særlig sterk har debatten vært om hvor han egentlig kom fra.

Den teori som har hatt bredest støtte blant historikerne og som også er den alminnelige oppfatning er at Columbus som på spansk het Cristobal Colon ble født i Genova i Italia i 1451. Som barn i en veverfamilie. Faren var Domenico Colombo og moren Susana Fontanarossa.  Columbus skal ha arbeidet i farens yrke som vever men gikk trett og begynte med handelsvirksomhet, først i genovesisk fart i Middelhavet. Denne teorien utfordres imidlertid av andre teorier. Noen hevder han var spansk jøde andre at han var portugiser, atter andre mener å finne dekning for at han var fra Catalonia i Spania, og andre mener at han var pavens illegitime barn – en pave som for øvrig selv hadde jøder og muslimer i slekten.

I 1476 dro Columbus til England men skipet hans ble overfalt av pirater og han led skipbrudd på Portugal-kysten. Senere arbeidet han i sukkerhandelen for det genovesiske firmaet Centurine. På denne tiden seilte han (ifølge seg selv) til Island, hvor man jo hadde god oversikt både over sjøveien til Grønland og Nord-Amerika. Disse reisene og det portugisiske sjøfartsmiljøet var opprinnelsen til hans ide om å dra til India.

Sammen med portugiserne hadde han kommet helt til Afrikas kyster, helt til Guinea. 

Columbus var gift med datteren til en portugisisk sjøfarer, kaptein Perestrello i Porto Santo og hadde adgang til svigerfarens beregninger og papirer. Han kjente verkene til fysikeren og verdensforskeren Paolo Toscanelli. Dessuten arbeidet han selv som karttegner, spesielt med verdenskart. Her begynte hans ideer om å komme til India via det åpne havet å ta form.

Portugiserne holdt på denne tiden på med å finne nye veier til India, rundt det ottomanske ”belte”. De forsøkte særlig å komme rundt Afrika og ble godt kjent med kysten frem til Sierra Leone. På denne måten og gjennom nye innsatser depåfølgende år kom portugiserne frem til Madagaskar og India og det ble grunnlagt et betydelig portugisisk rike i Asia.

Men Columbus ide var å komme til India ved å seile vest over det åpne havet. Vitenskapen visste på denne tiden at dette var teoretisk mulig men man mente at avstanden rundt jorden ville være for lang for skip og utrustning. Columbus trodde derimot at avstanden var kort. Teorien bygde han på den gamle greske vitenskapsmann Ptolemeus beregninger om forholdet mellom land og hav, på Toscanelli og på Marco Polo som alle mente det måtte være mye mer land enn hav på jordkloden.

© air - Fotolia.com

Columbus var av samme oppfatning ”Seks deler av jorden er tørr og en del er under vann” skrev han. Med så mye land og så lite hav måtte jo vest veien over havet til Japan og India være kort. Sammen med flere andre feil gjorde dette at han beregnet avstanden til 2700 nautiske mil. Den virkelige avstanden er ca.10 000 nautiske mil.

Columbus og hans mannskap overlevde den hasardiøse og modige ferden kun takket være at det ganske uventet lå et ukjent kontinent, det som senere fikk navnet Amerika der Columbus trodde han ville støte på Asia.

Columbus var en rastløs, ambisiøs og fantasirik person. Som han senere viste, greide han ikke å omstille sine ideer til virkeligheten. Han kjempet inn i fortvilelsen for sine ideer, for ambisiøse, storslagne mål men på grunnlag av feilaktige faktaopplysninger. Og han fikk selv aldri nyte fruktene av sin store reise.

StrabaseneI 1484 la Columbus frem sitt forslag om en ekspedisjon over havet til India for Kong Joao II av Portugal som offisielt vendte tommelen ned. Kongen ble likevel imponert av Columbus forslag og uten Columbus vitende lot han noen skip seile vestover fra Afrika for å teste teorien. Men etter noen dager kom skipene ut i tung sjø, gjorde vendereis og rapporterte at det intet var å se i den retningen kongen hadde sendt dem.

Etter dette lot Columbus sin bror Bartolome legge forslaget frem for det britiske kongehus som ikke var interessert. Det samme skjedde hos den franske konge. Men på veien fra Frankrike reiste Columbus gjennom Spania, der han møtte presten Juan Perez. Presten ble begeistret for Columbus og presenterte han ham for hoffet som da var i Cordoba.

Columbus fikk anledning til å presentere sitt prosjekt for et vitenskapelig råd som imidlertid fant det ugjennomførbart. Det skyldes at Columbus som hadde flere avslag bak seg, ikke ga detaljerte forklaringer.

Et annet vitenskapsråd som fikk mer spesifikke forklaringer av Columbus, anbefalte imidlertid, trolig under innflytelse av dronning Isabella som var imponert avColumbus. Han fikk midler til disposisjon selv om rådet reserverte seg mot hans beregninger av avstanden til India.

Hvorfor i all verden gjorde de det? Hvorfor gav de midler til noe de selv visste var håpløst? Javier Sierra hevder at paven stod bak, og han visste godt hva han gjorde. Andre hadde vært i Amerika, og (helt korrekt) rapportert om masse gull. I den offisielle historien gikk det nå syv år før noe skjedde for Columbus. Sierra hevder at Columbus kan ha vært i Amerika alt da – på Cuba. Pavens het Innocencio VIII – før han ble pave het han Cybo – opprinnelig Cubos. På hans kiste i Vatikanet står det; «Hans er æren å ha oppdaget den Nye Verden».  Men Columbus fant Amerika innbefattet Cuba etter denne pavens død – eller …. hadde Columbus vært der en gang før den nå kjente turen?

Kongehuset var på denne tid engasjert i den lange gjenerobringen av Granada. I 1491 da Columbus ifølge den offisielle historien var på nippet å gi opp fikk han kontakt med innflytelsesrike folk ved hoffet og dronning Isabella ba han vente i Spania til Granada var falt. Dette skjedde i januar 1492 og snart etter var det undertegnet en kontrakt med kongehuset som utnevnte Columbus til admiral og visekonge over alt land han la under kronen.

© laufer - Fotolia.com

Columbus fikk 3 skip og 120 mann. Fartøyene ”Nina”, ”Pinta” og ”Santa Maria” seilte fra øya Saltos nær Palos i Sør Spania den 3. august 1492. Columbus førte ”Santa Maria” mens brødrene Pinzon kommanderte de to andre skipene. De første 1400 km var kjent område; veien til Kanariøyene – og her måtte han stoppe en måned for skipsreparasjon – til stor glede for Kanariøyene den dag i dag.

Under reisen inn i det ukjente måtte Columbus stadig kjempe mot mannskapets frykt og overtro men endelig den 12.oktober fikk ekspedisjonen landkjenning. Den var kommet frem til Bahamas-øyene til en øy de innfødte kalte Guanahani og som Columbus døpte San Salvador. Man vet ikke i dag sikkert hvilken øy dette er men trolig dreide det seg om den nåværende Watling-øya.

Oppdagelsen ble forøvrig umiddelbart gjenstand for en kontrovers: Matrosen Rodrigo som ropte ”Land i sikte” hadde krav på den kongelige belønning på 10 000 maravedis til den som først oppdaget land. Men Columbus snøt ham for belønningen ved å påstå at han selv hadde sett ”lys” fra land noen timer tidligere.

De møtte mennesker på øya, nakne, vennlige og med enkle gullsmykker. Columbus var overbevist om at han var kommet til de land Marco Polo hadde kalt Cipango til Japan i den fjerneste del av Asia. Han syntes at enkelte av ordene de brukte for å beskrive en annen øy (Cuba), lignet på ord han hadde hørt fra Marco Polos beretninger om Cipango og han ble styrket i sin tro.

Han tok med seg enkelte av indianerne som kjentmenn og dro videre. Han landet på Cuba 26.oktober og senere på Haiti som han døpte La Espanola. Der led ”Santa Maria” skipbrudd og med restene av skipet og god hjelp av vennligsinnede indianereunder høvdingen Guacanagari bygde han et fort kalt Navidad ( jul ). 39 mann ble igjen under ledelse av ” De Arana” da ekspedisjonen la ut på hjemreisen. Under de siste dagenes utforskning av det nyoppdagede land oppsto de første kamper mellom Columbus-ekspedisjonen og karibiske indianere.

Columbus dro hjem til Spania og kom til Europa med ”Nina” den 4.mars 1493. Han gikk i land i Portugal og dro derfra til Palos i Spania, dit han kom den femtende i samme måned. Kongeparet var i Barcelona og Columbus kom først i slutten av april. Mottagelsen var moderat, dels fordi man ikke var kjent med oppdagelsen og dels fordi Columbus hverken brakte med seg silke eller krydderier.

Men han greide snart å begeistre monarkene til å satse på videre utforskning og kolonisering. Han ble adlet, fikk sine fullmakter og rettigheter bekreftet og la den 26.september 1493 ut på nytt. Nå kommanderte han 17 skip og 1300 mann. Prester som skulle kristne indianerne, våpen, rustninger, kamphester og storfe var med på ferden.

Da flåten kom til Haiti oppdaget man at fortet Navidad var ødelagt og den første lille gruppen av kolonister utryddet. Det viste seg at enkelte var drept i interne stridigheter. Men de fleste var falt under et indiansk angrep som trolig ble utløst på grunn av plyndring fra kolonistenes side.

Columbus grunnla en ny by ”La Isabella” lenger øst på Haiti. Kolonistene slet hardt, det var stadig indre stridigheter og lite gull fant de. Men Columbus gjennomførte et par ekspedisjoner til innlandet av øya der man fant gullstøv i elvene. Gullprøvene ble sendt tilbake til Spania.

© Popova Olga - Fotolia.com

Senere i januar 1494 etterlot han en lokal regjering med ansvar for La Isabella og dro med tre skip mot Cuba som han trodde var fastland. Han var nå overbevist om at han ikke var så langt øst for ”den gylne halvøya” Malakka i dagens Malaysia. Men han var ikke sikrere i sin sak enn at han satte opp en kontrakt som hele mannskapet måtte skrive under på. I kontrakten sto det at de alle var overbevist om at de hadde nådd Asia og at de kunne ha marsjert hjem til Spania over land.

Det het at dersom de noen gang benektet dette, skulle offiserene betale store bøter og matrosene skulle bli pisket og få tungespissen skåret av.  Da Columbus så atCubas lengderetning var vest øst mens de lærdes karter viste at Japans lengderetninger var nord øst konkluderte han med at de lærde tok feil. Det var kartene som var uriktige.

Da Columbus kom tilbake til La Isabella hadde nye forsterkninger kommet fra Spania. De var under kommando av hans bror Bartolome. Mangelen på resultater i jakten på rikdommer og misnøye blant adelen som hadde ventet lettjente formuer førte til økt opposisjon mot Columbus-brødrene. Flere dro tilbake til Spania der de rapporterte om vanstyre og om et land uten rikdommer.

En kongelig inspektør Juan Delgado ble sendt for å sjekke påstandene og avla en negativ rapport til kongehuset.

Columbus greide imidlertid å motvirke rapporten gjennom mektige venner ved hoffet da han kom hjem i juni 1496. Men det tok nesten tre år før han kunne legget ut på en ny reise. Endelig i 1498 fikk han dra ut på nytt. Nå nådde ekspedisjonen frem til det amerikanske fastlandet der Columbus ble overbevist om at vannet fra den veldige Orinoco-floden måtte stamme fra bibelens paradis. Columbus fant stadig mere land – men fortsatt ikke alt gullet – det befant seg i dagens Mexico og i Andesfjellene (som Peru).

Han seilte imidlertid raskt ut mot de karibiske øyene fordi han ville til La Espanola. Der var det fullt opprør blant erobrerne og kolonistene klagde til kongen da Columbus ville slå opprøret ned. Kongen sendt en ny inspektør Francisco de Bobadilla som la Columbus-brødrene i lenker og sendte dem hjem til Spania. Columbus ble straks satt fri og fikk sin ære gjennomrettet.

I 1502 la han ut på sin siste ekspedisjon. Nå gikk han i land i Mellom-Amerika der han møtte indianere som representerte de mer avanserte kulturene på fastlandet. Dette befestet hans tro på at han var i Asia mindre enn tolv dagsmarsjer fra elven Ganges i India.

Etter mange konflikter med kolonistene på La Espanola dro Columbus tilbake til Spania i 1504 skuffet og meget syk. Han døde i Valladolid den 20.mai 1506. Hans arvinger involverte seg i årelange rettssaker for å få tilbake de rettigheter i koloniene som de mente tilkom familien og mange av de myter og forestillinger som ettertiden har arvet om Columbus stammer fra disse bitre rettssakene.

Columbus var uten tvil en stor sjøfarer – og hadde faktisk uflaks da han fant stadig mere uten å finne det han kom for. Men var han også en «nyttig idiot» for krefter som utmerket godt visste hva de ville – og hvor de var? Det er et spørsmål som blir liggende igjen i historiens mørke…