Vi har 31 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Chile og Norge samarbeider tett

Written by

Sett Utenfra skriver om Latin-Amerika siden man må forstå dette kontinentet for å forstå Spania; det er en felles kultur og ett språk, selv om det juridisk er forskjellige stater.

Forholdet mellom Latin-Amerika og Skandinavia blir derfor også interessant – og vi valgte oss denne gangen ut forholdet Norge og Chile – to land som er på nesten på maksimal avstand fra hverandre, samtidig som de fysisk ligner så mye at de er naturlige konkurrenter og partnere. Historien har også betydd mye her; Norge og Sverige har store chilenske bosetninger.

Vi besøker Chiles ambassade i Norge for å finne ut av forholdet landene imellom; og hvordan myndighetene i landet ser på en del poblemstillinger vi har tatt opp i en annen artikkel.

Før møtet på ambassaden har vi utvekslet eposter på spansk for å avklare ulike spørsmål, og når vi kommer inn døren på ambassaden, møter vi hun som vi har vært i kontakt med. «Hei,» sier hun, og så viser det seg at hun er en av de mange chilenere som bor i Norge – og som synes det var festlig å skrive på spansk for en gangs skyld til nordmenn.

Så blir møtt av Førstesekretær Manuel Rioseco, som spøkefullt forteller at ifølge diplomatisk protokoll skal en vert alltid sitte slik plassert at han/hun ser døren, hvor folk kommer inn. Gjestene vil følgelig gjerne se andre veien; ut av vinduet og ut på utsikten. Så går vi over til de spørsmål vi egentlig kom for.

Hvor mange chilenere er det egentlig her?

I Norge er det vel 10-20 000, i Sverige over 20 000. I de andre nordiske land er det nesten ikke noen. Dette har med historiske forhold å gjøre. Under (diktatoren) Pinochet kom det flere store innvandringsbølger; den første var politiske flykninger, den neste var heller økonomisk motivert.

Hvordan er det gått med innvandrerne?

Nå er de fullt integrert i Skandinavia; de reiser også til Spania, men da reiser de til de «nordiske» bosetningene, akkurat som andre nordmenn. Noen reiste tilbake til Chile; men er kommet i retur. De hadde alt bundet seg for sterkt til Skandinavia. Noen som reiste tilbake ble selvsagt i Chile; dette er klassisk for emigrasjon.

Hvordan er det økonomiske samarbeidet mellom landene?

Vi har jo banken DNB hos oss, Statskraft, Marine Harvest, service-selskaper innen oppdrett, tekno-selskaper – og så har vi noen nordmenn som har reist for å realisere drømmen om en vingård. Norske internasjonale selskaper sirkulerer selvsagt ledere; så derfor dukker chilenske ledere av og til opp i lederposisjoner på det norske hovedkvarteret.

Så langt unna og fortsatt interessant for norske bedrifter?

Jada, i mai er det investeringsseminar i Oslo Handelskammer – «Invest in Chile». Da kommer fagfolk fra Chile også, selvsagt.

Har ambassaden en rolle her?

Dette er som over hele verden: en ambassade hjelper små og mellomstore selskaper. De store selskapene klarer seg selv. Blant våre aktiviteter er at vi akkurat nå har satt opp et møte mellom det norske Vinmonopolet og middelstore vinleverandører fra Chile. Og så hjelper vi med myndighetskontakt; i juni skal vår energiminister møte Statkraft – som jo har kraftanlegg i Chile. Våre myndigheter besøker også den norske Aquanor-messen, for å samle inntrykk.

Energiområdet er viktig?

Det er et av områdene, ja. Ikke bare innen vannkraft (Statkraft), men også Scatec, med solkraft-park i ørkenen nord i Chile.

Hvordan er kontakten mellom myndighetene i landene?

En delegasjon fra ulike departementer har vært i Norge for å studere det norske systemet for barnevern. Chile og Norge er store aktører innen fiskeoppdrett – og myndighetene utveksler informasjon og ideer om hvordan bransjen skal styres. Og så ser vi på hvordan Norge driver statsforetak. Vi ser også på hva Norge gjør innen veiområdet – f.eks hvordan skattesystemet og bompenger virker.

Veiene ja – fjellandet Norge har 393 km motorvei, fjellandet Chile har 2837 km. Hvordan fikk dere det til?

Vi har en liten stat – så motorveiene er bygget av private som samler inn bompenger.

Men er dette lønnsomt for et så stort nett? Noen av disse kilometerne har vel for lav trafikk?

Utbyggerne måtte svare ja eller nei; enten bygget de alt – eller ingenting. Så de bygget alt. Men husk; vi har ikke et godt jernbanenett.

Liten stat ja – 20% av BNP, mot over 50% i Norden. Hvordan kan dere drive en velferdsstat med en så liten statlig sektor?

Det går ikke, det erkjenner vi, og det er enighet om å øke andelen, for å bygge et mere rettferdig samfunn. Hvor stor den offentlige sektor skal bli, er ikke bestemt ennå. Men vi erkjenner at en svært liten stat fører til ulikhet i samfunnet.

Et eksempel på dette er vel manglende muligheter for fattige til å utdanne seg?

Det er en stor debatt i Chile nå om utdannelse for de fattige. Man vil forbedre dette, men leter etter de riktige virkemidler. Blant annet har man besøkt Finland for å lære. Man skal lære av andre; men ikke kopiere, for alle land må sette sitt eget stempel på utdannelsen.

Hvilken innflytelse har de lokale indianere på chilensk kultur?

Etter så mange år er vi jo et blandingsfolk nesten alle sammen. Vi har spennende matretter fra indianerne, og også noen ord. Men innflytelsen er ikke like stor som i Mexico, Guatemala og Bolivia.

Bolivia ja; dere har et godt forhold til Norge og ambassade her – men ikke diplomatiske forbindelser med nabolandet Bolivia?

Vi har konsulater hos hverandre, og Chile eksporterer mye til Bolivia; man kan se chilenske produkter i bolivianske butikker. Så det fungerer – tross grenseuenighet i nord.

Hva kjennetegner Chilenerne i dag?

Vi ser fortsatt på oss selv som et nytt land. Vi har vært isolert veldig lenge – og er derfor spesielt vennlige overfor turister og andre utlendinger. Vi er veldig åpne overfor medmennesker. Språklig er vi nærmest Kanariøyene og Andalucia i Spania – og så har vi våre særegenheter, slik som at vi sier poh istedenfor pues. Og så bruker vi ofte «liten-formen» - slik at når spanjolene sier vaso, så sier vi vasito.

Nordiske turister – hvor reiser de i Chile?

De flyr inn til hovedstaden Santiago, og så reiser de enten helt nord til ørkenen, eller helt sør til Ildlandet.

Hvor reiser dere da? Dere har motorveier så det holder, men ikke til Argentina, som er naboen (stort sett)?

Vi flyr over til dem – vi har tett kontakt.

Hvorfor har dere klart dere så mye bedre enn Argentina – og på mange måter er best i Latin-Amerika?

Det svarer ikke en diplomat på. Fordi vi er diplomatiske….

Vi i Sett Utenfra vil tilføye at det er sant nok at Chile ikke har et stort jernbanenett. På den annen side har hovedstaden Sør-Amerikas største T-bane – som daglig frakter opp mot 2,4 millioner mennesker; med rekord på 2,7 millioner. Så kommer du til Santiago, vil du raskt og effektivt kunne komme deg rundt.