Vi har 69 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Storbritannia og EU. Brexit til slutt, tross folkeavstemningen?

Written by Redaksjonen

Dette er faktisk fortsatt et spørsmål i 2017. Ungdommen ville bli, de eldre ville ut. Utmeldingen tar lang tid, og innen den tid er flertallet bokstavelig talt dødt.  Vi tilfører som vanlig enkelte relevante ironiske elementer, samt diverse filosofiske – i tillegg til det som kan leses i vanlig presse.

Vi starter med det som ser ut til å ha blitt resultatet, og deretter setter vi det inn i en sammenheng.

Resultat i avstemningen: 52% ut, 48% bli

Folkeavstemninger har til å havne rundt 50% på hver side, i alle fall om saken er brennbar; når begge parter får legge frem sin versjon offentlig, gir jo dette i seg oppslutning om nesten enhver sak.

 

Skjebnens veier er fortsatt uavklart når det gjelder EU og Storbritannia

Man har jo ivrig diskutert hvorvidt Storbritannia ville bli oppløst i sine enkelte deler ved et ut-vedtak; særlig ved at Skottland da ville ønske en ny avstemning om selvstendighet, og deretter ville fortsatt i EU.  Dette viser seg å ha vært en riktig spådom. Også i Nord-Irland er det omdiskutert hva som skjer nå.

Ved noen flere bli-stemmer, ville et sterkt bli-resultat i Skottland, Nord-Irland og Gibraltar ha tvunget et skeptisk England til å bli. Nå er det motsatt; disse tre pluss London og ungdommen blir stemt ut av pensjonister i England.

Resultatet i Skottland ble 62% bli - og flertall i alle 32 kretser. Det er nok en bekreftelse på regjeringspartiet SNP's sterke grep på velgerne. Dog hadde vi regnet med et enda sterkere resultatet basert på at SNP faktisk fikk rent flertall i Parlamentsvalget. Uansett er resultatet så sterkt at Skottland ønsker ny avstemning om selvstendighet, for å bli i EU.

Nord-Irland havnet på 56% bli, og det betyr sannsynligvis at de fleste katolikkene, samt de liberale protestantene, stemte for å forbli. mens de ytterliggående på begge sider stemte ut - inkludert de som fortsatt er voldelige. Nord-Irlands grunnlov betyr sannsynligvis nå en folkeavstemning, denne gang om overgang til Irland (og derved forblir Nord-Irland i EU). Om dette skjer, er usikkert, London holder igjen. I det siste lokalvalget mistet de protestantiske unionistene (med UK) for første gang flertallet lokalt. En "hard Brexit" innebærer i realiteten nye harde grenser i Irland, som ingen vil ha -  så situasjonen flyter.

Ender det med at Gibraltar blir innelukket på sin klippe bak høye tollmurer, ligger byen tynt an. Skjønt britene vil nok (måtte) ta seg av dem, slik de jo må med Falklandsøyene utenfor Argentina.

Innen England ble det et klart  ut-resultat, med overveldende flertall blant pensjonister. Innenfor England er det størst ut-prosent i de områder som var mest utsatt for Wilhelm Erobrerens massakrer for 1000 år siden, har tidsskriftet The Economist funnet ut. Så velbegrunnet hat forsvinner ikke med tiden!  Dessuten gir lav utdannelse klart større tilbøyelighet til å stemme ut.

Vi tror reelt sett ut-resultatet i England var enda høyere - fordi engelskmenn på kontinentet og i Australia trakk ja-prosenten opp. Lokalt i England har man fått nok av Europa.

Hva er problemet med EU i England?

Vi tror det stikker mye dypere enn EU – det går på engelskmenns forhold til kontinentet (som de kaller resten av Europa).

Men først litt om EU; I alle år har britisk presse klaget over alt som kommer fra EU – godt fyrt opp av Robert Murdoch, som eier en stor del av pressen, og som selv er australsk-amerikaner. Briter hadde et inntrykk av at «Brussel er mislykket», skjønt etter Brexit-resultatet kommer nostalgien frem!

Da Cameron så skulle reforhandle med EU, ville han fjerne alt som var dårlige beslutninger og regelverk. Det ble satt ned et utvalg for å gjennomgå alt det kunne klages på, og det ble gjort grundig arbeide. Den overraskende konklusjonen var at det var svært lite som var unødvendige regler eller vedtak – hvor makt heller kunne flyttes tilbake til Storbritannia.  Så da stod Cameron igjen med svært få krav å stille i Brussel….men selve erkjennelsen er jo viktig; EU har ikke gjort så mye dumt som briter altså er blitt forledet til å tro.

Hvorfor er så lavt utdannede engelskmenn mot EU?  Østeuropeisk arbeidsinnvandring er hovedårsaken. Egentlig er det samme sak som hvorfor tilsvarende amerikanere stemte for Trump. Østeuropeerne er effektive og arbeidsvillige, og svakt kvalifiserte engelskmenn føler seg truet. Landet som helhet tjener jo på innvandringen, så derfor burde samfunnet ha hjulpet dem som taper jobber på innvandringen.  Det gjøres i all for liten grad, og dermed bygges det opp en aggresjon mot utlendingene. Hadde man i stedet satset på omskolering og investeringer i svake næringsområder, ville innstillingen vært en annen. Det Cameron gjorde var å begrense barnetrygd++ for østeuropeerne, for å «fryse dem ut», en hyggeligere versjon av Trumps mur mot Mexico.

Hvorfor er pensjonistene mot EU? To forhold inntraff samtidig; Cameron's sparepolitikk med nedkuttinger - og innvandring fra f eks polakker. Disse innbetaler mere til folketrygden i England enn de tar ut. De er jo stort sett i arbeidsfør alder.  Så om en polakk en sjelden gang går til legen; da tar han opp plassen hos legen for en britisk pensjonist som dermed må vente - og de skylder på polakkene. Selv om sannheten er at Cameron har brukt innbetalinger fra polakkene til andre ting enn flere leger. Dette klarte ikke bli-siden å oppklare under valgkampen....og derfor stemte pensjonistene mot polakkene. For å si det enkelt.

 

England mot Frankrike – vanskelig forhold historisk

Engelskmenn og franskmenn har historisk sett dårlige erfaringer med hverandre; nettopp derfor trenger de å være sammen i et felles forum for å bli venner.

England ble jo invadert av Wilhelm Erobreren, som kom fra dagens Frankrike. Det endret engelsk språk og kultur; noe som aldri er populært. I tillegg oppførte de seg brutalt; som invasjon var den sjeldent fiendtlig. En finansmann i City forklarte hvorfor han ikke likte «chunnel» - togforbindelsen under Den engelske kanal; «Jeg liker ikke frosker som kommer ut av et hull i bakken». (Frosker er deres hyggelige kallenavn på franskmenn.)

Andre veien er forholdet ikke bedre etter at engelskmennene brant den franske nasjonalhelten Jean D’Arc på bålet for nesten 600 år siden. Slikt glemmes ikke!

Engelskmennene har forsøkt å spille en rolle på kontinentet, men brant fingrene – så det har stort sett vært snakk om «gjesteopptredener», slik som kampen mot Napoleon og de to verdenskrigene. Engelskmennene har altså sittet på sin øy og ventet på neste krig…inntil EU kom (og det var jo Winston Churchill som tok initiativet til det som senere skulle bli til EU).

Skotter har en helt annen erfaring med invasjoner. For dem var det engelskmennene som var problemet, andre har de et hyggelig forhold til; derfor er deres nasjonalisme også utadvendt. De vil gjerne være med i EU.

 

Hva mener «kontinent-europeere» om Brexit?

Joda, de ville jo at britene fortsatte, det ser vi både før og etter avstemningen. Men samtidig er det dem som sier at britene er jo utenfor Euroen, og utenfor Schengen (som selv Norge er med i), og Europol, så om de går helt ut er det ikke så viktig. På den annen side er eksporten fra kontinentet gått ned etter Brexit-avstemningen; Spania sender nå f eks 35 000 færre biler til Storbritannia; fordi britene nå har dårligere råd etter at pundet har falt. Slik sett er de økonomiske forbindelsene allerede redusert. I tillegg har Trump og følgene av Brexit skremt velgerne fra å stemme på anti-EU-partier; en ting er et skremmeskudd - men når man ser hva effekten blir, er man ikke like interessert lenger.

For politikere i Nord-Europa kommer det dessuten et viktig poeng; Storbritannia er en støttespiller for å få et liberalt Europa, og et forbilde for demokrati. Her vil britene bli savnet.

Folk på kontinentet har ikke vært særlig fornøyd med all klagingen på EU fra engelskmennene. Slik sett liker de ikke om det kommer enda en periode med vingling om de virkelig skal ut.  Det sannsynlige er nok at det fortsatt blir vingling; i og med at unge og utdannede jo er sterkt for - er det sannsynligvis bare spørsmål om tid før saken kommer opp igjen. 

 

Hva skjer økonomisk når britene går ut?

Det viktigste som skjer rent økonomisk tror vi blir at eurosonen overtar mye av det bankarbeidet som i dag ligger i London. Det er helt uvanlig at det viktigste økonomiske senteret for en valuta ligger utenfor valutaens eget område; derfor var Cameron nøye med å beskytte City under reforhandlingene. Ved Brexit forsvinner beskyttelsen, og da er det mange banker på kontinentet som står klar til å overta denne forretningen; bankforretninger er jo en viktig del av Englands produksjon (BNP). Kanskje er det dette som egentlig ligger bak at EU nå ønsker britene raskest mulig ut?  London er faktisk så stort som finanssentrum at ingen andre kan overta alene, så det mest sannsynlige er at noe går til Luxemburg (f eks fond), annet til Paris - Madrid prøver seg også - mens Dublin rett og slett ikke har infrastruktur til å ta imot så mange høytlønnede på en gang (det trengs jo T-bane, veier, skoler etc etc).

På vanlig varehandel blir det neppe store endringer; utover at med mindre bankinntekter har engelskmenn også mindre å kjøpe for.  På reisefronten vil de som alt er på kontinentet få lov til å bli; vil vi tro, det samme vil gjelde f eks nordmenn som bor i Storbritannia.  Derimot blir fri bevegelse for personer redusert begge veier; slik det jo er mellom EU og Russland.

Dette betyr at britiske pensjonister nok kan komme til spanskekysten, men nye britiske arbeidstagere vil få det adskillig vanskeligere.

Når det gjelder britiske feriehuskjøp på kontinentet, ser man at disse nå er noe mer usikre; også fremover. På den annen side er det jo mange rike asiater og afrikanere som har kjøpt eiendom i England primært for å få lov til å reise fritt i EU (noe investorer får, i Spania er grensen ca 4,5 mill NOK).  Nå må disse finne et annet land å investere i.

Hva skjer politisk i Europa når britene går ut av EU?

Dette gir større grunn til bekymring. EU har vært viktig for å bygge fred og vennskap; mens NATO har sørget for mye av sikkerheten. Nå gjør EU noe på sikkerhet også, og britene har vært en hindring for slikt forsvarssamarbeid.  Fred er noe som ikke er selvsagt, men som må vinnes i hver generasjon. Konfliktene og problemene kommer stadig nærmere; også væpnede konflikter.

Blant utfordringene er flyktninger/Syria og Ukraina/Russland. Disse henger jo til dels sammen, ved at russernes aktivitet i Syria har drevet flyktninger til Europa.  Dette bidrar til oppblomstring av høyrenasjonalistiske partier; EU har nå dessverre fått en oppgave i å opprettholde demokratier i mange land; vi får håpe innsatsen er nok til å unngå nye katastrofer.

Russland sitter utenfor og gjør sitt beste for å svekke EU og NATO; i håp om å kunne håndtere hvert land for seg. 

Tyskland var veldig fornøyd med Europa slik det var. De har lav arbeidsledighet og overskudd på statsbudsjett og i utenrikshandel. Uten Euroen ville den tyske valutaen steget, derfor ville eksporten stagnert.  Nå har Brexit tvunget frem en endring, og Frankrike presser på. Den minste endringen er at medlemsland kan bli med på det de vil  - "Europa på flere hastigheter" - eller "a la carte". 

Men nå tenkes det også på å få folkevalgt styring over Euroen, samt europeisk utbygging av forsvaret. Øst-Europa er for felles og sterkere forsvar mot Russland.  Det blir jo nødvendig om USA ikke lenger garanterer Europa mot Russland på samme måte, eller om man ikke helt kan stole på USAs støtte. Hva om Trump har en "dårlig dag på jobben" når Russland går inn i et naboland, f eks Gotland (svensk øy)?  Merkel skjønner noe må skje, men understreker samtidig at man må ta seg tid og tenke grundig.  Det blir spennende tider; mange mener at Brexit var det sjokket Europa trengte. Og blir Brexit til slutt noe av?

 

Hittil har EU klart å ri stormene av

EU er notorisk sene i å beslutte noe som helst, men når EU først gjør noe, hender det at det virker. Russland gikk inn i Georgia i forrige tiår, men ble stanset av EU’s økonomiske makt. Likeså i Ukraina; det gikk alt for lang tid før EU fikk samlet seg, og da var allerede Krim og deler av Øst-Ukraina tapt. Men så ble de stopp. EU sitter med nøkkelen til internasjonale bankoverførsler (Swift i Brussel).  Russland fikk beskjed at om de ikke stanset fremrykkingen, ville de bli koblet av banksystemet. Det er som å miste sin bankkonto; det har Iran prøvet. Iran har fått forbindelsen tilbake etter at de stanset sitt atomprogram. Så EU har makt, bare de tar seg sammen.

Flyktninger er et annet eksempel på at det måtte gå veldig lang tid før man til slutt begynte å gjøre noe – og da hadde problemene blitt svært store. Dette problemet har EU delvis løst - i alle fall utsatt og forminsket - selv om løsningen som alltid kan diskuteres.

Hva når britene kommer utenfor? Da er man dessverre tilbake til bildet fra Napoleons dager; Russland, Storbritannia og kontinentet, som de tre aktører i Europa.  Vi får tro det ender hyggeligere enn det gjorde den gang.  «Et skritt ut i det ukjente,» sa de engelske bli-aktivistene om hva som vil skje – men da tenkte de mest på Storbritannia isolert sett.  Sikkert er det at mye er usikkert; og at det er svært usannsynlig at ting skal fortsette nesten som før – som britisk ut-side hevdet (før pundet og aksjemarkedet falt og Storbritannia ble nedgradert på kredittmarkedet). Det er faktisk en mulighet for at EU vil fungere bedre når «uvillige kranglefanter» fra Storbritannia forsvinner ut.

Noe av målet med avstemningen var at engelskmennene skulle bestemme seg for om de egentlig vil bli – og ble de, så skulle de gjøre det med en hyggeligere innstilling til kontinentet enn før Brexit-avstemningen.

Slik ser det altså ikke ut som om det skal gå; i alle fall ikke nå. Utfallet ser heller ut til å skape usikkerhet også om Storbritannias fortsatte eksistens.  Alt flyter, men likevel er det fint at folket fikk stemme - da må politikerne forholde seg til det, og til slutt blir det nok en løsning. Men hvilken?