Vi har 213 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Written by

Har du lyst til å besøke berber-apene på toppen av fjelleti Gibraltar? Da kan du regne med et kyss på kinnet eller et bitt i tommelen, alt ettersom hvilket humør apene er i. Legg igjen designerbrillene hjemme,og spis opp isen inne i kafeen, ikke ute. Utenfor står guidene og teller sekundene før en ape rapper den fra deg!

 

«Britisk styre vil bestå så lenge apene finnes i Gibraltar»

Etter som jeg ikke bor så langt fra Gibraltar har jeg vært der noen ganger, som regel i forbindelse med familiebesøk. Alle som tar turen hit ned på sydspissen av Spaniavil besøke berber- apene som holder til på toppen av fjellet El Peñón.

Det verserer mang en legender om hvordan apene kom seg dit; ryktet forteller at det finnes en underjordisk tunnel som går fra Marokko til Gibraltar, noen mener de kom med sjørøvere, men mest sannsynlig kom de med engelskmennene som gjorde Gibraltar til en kronkoloni i 1830. Den gang ble de brukt til husdyr, visstnok var det mange som fant detfornøyelig å ha en ape svingende i en chandelier til underholdning for gjester.

På tur uten bil

Turen over grensen fra Spania krever pass og noen ganger må man belage seg på venting i lange køer ved grenseovergangen, ettersom Gibraltar har mange spanskedagarbeidere som krysser grensen hver morgen og ettermiddag.

Vi fulgte heldigvis rådet om ikke å ta turen med egen bil, og vel innenfor grensen møtte vi Paul, en av de mange kyndige guider som tilbød oss rundtur i sin nyvaskede maxi-taxi. Man kan ta seg rundt på egenhånd, blant annet ta en taubane opp til toppen, men vi hadde ikke hele dagen, det er bratt terreng og aper overalt. Det første jeg la merke til et par skritt inn på britisk territorium, foruten Paul som veivet med armene for å kapre taxi-gjester, var flystripen.

Den var stengt ettersom fly var på vei inn til landing fra London, og sekundet etter suste et fly rett foran nesen vår med skrikende bremser. Flystripen virker skremmende kort, men det er sannsynligvis bare fordi den blir krysset av biler og horder av mennesker.

Ikke mange minutter etter åpnet portene seg og vi kunne spasere ut på flystripen, som også er den egentlige grensen mellom Spania og Gibraltar.

James Bond og online poker

Paul viste seg å være en forrykende dyktig og kunnskapsrik guide. Innfødt gibraltarer som guidet oss gjennom høydepunktene av severdigheter, som St. Michaels Cave og The Great Siege Tunnels, men interessant var det også å kjøre ned bakkene hvor James Bond filmen «The Living Daylights» ble spilt inn, eller få innblikk i hvor mye økonomi som ligger i gambling og online poker lisensiert fra Gibraltar. Og hvor pussig det var det ikke å se engelsk uniformert politi patruljere gatene, ettersom vi bare for minutter siden var i Spania!

Også veldig interessant å høre fra en innfødt hvor sterk interesse-konflikten er med Spania, og Paul la ikke to fingre imellom. Det var veldig viktig for han å understreke, at selv om de har engelsk styre, er de ikke engelske, de er Gibraltarere, og helt bestemt på at spansk styre vil de ikke ha noe med å gjøre. Ikke vanskelig å forstå at konflikten er dyp, den er daglig samtaleemne, og den engasjerer de fleste innbyggerne på hver en fortauskafe.

Berber-apene

Men for meg, som for mange andre, er apene høydepunktet på turen. Nå virker det som de er overalt, spesielt der turistene stopper og ser på utsikten, men hovedkolonien holder til på toppen av fjellet. Her var jeg igjen veldig glad for Paul, ettersom han ga en grundig innføring i hvordan man skulle forholde seg i tilfelle nærkontakt. På min første tur til toppen av fjellet var berber-ungene noen måneder gamle og de store apene mere vennligsinnet. Mange glemmer at de er ville dyr, den eneste forskjellen er at de har blitt vant til mennesker, og de ser på oss som et matfat.

Visst er de søte og morsomme, men jeg må innrømme at jeg er litt redd dem, apene er ikke helt ufarlige hvis en opptrår uforsiktig. Først og fremst bør man ikke ta på dem eller prøve å klappe dem, det liker de ikke, og da kan de bite. Hvis de vil ha kontakt, kommer de til deg.

Ikke vis tenner!

En flott mellomvoksen hunape hoppet opp for å sitte på armene mine, og hun holdt så forsiktig rundt håndleddet mitt. Hun så på meg og utforsket snøringen i blusen min, og jeg stod ganske så stille uten å starte den store samtalen.

Paul fortalte at å vise tenner blir sett på som en trussel, så det fikk holde med et lite smil.

En ting apene elsker er plastikkposer. De assosierer lyden med mat og ser de en, er de ikke sene om å rappe den til seg. Hvis de stjeler isen din, eller chipsposen, la de for all del beholde den, sjansen er stor for å bli bitt hvis du tar opp jakten. Det er heller ikke så lurt å lage grimaser eller erte dem på noen måte, du kan trygt gå ut fra at en ape har en annen type humor. Vil de ikke ha deg i nærheten, gir de tydelig uttrykk for det. Mitt tips vil være å legge igjen mat og solbriller i bilen, ha remmen på fotoapparat godt festet rundt håndleddet, og er du kvinnelig turist, for all del ta på en topp med stropper på, ettersom apene synes det er festlig å dra i skjørtekanter og bluser.

Ubudne gjester hos lokalbefolkningen.

Ikke gi dem mat, de får den maten de trenger av vokterne. Godbiter fra turister har blitt et stort problem, og bøtene er store hvis man blir tatt i å mate dem.

Apene har mistet frykten for mennesker og betrakter oss som en pose med kjeks. Mye vil ha mer, og fryktløse som de er, går de ned til byen, hopper opp på balkonger og inn gjennom vinduer, leter i søppelkasser og trakasserer lokalbefolkningen.

Hvis du har valget, ville jeg besøkt berber-apene utenfor parrings-sesong som begynner i november. Jeg har vært der både i og utenfor sesong, og apene oppfører seg veldig forskjellig når hunnene er svangre eller har små babyer. Både hun og hanapene er mer sky og til tider aggressive, noe som er forståelig når de vil beskytte ungene sine. Stemningen i kolonien kan også være dyster ettersom mange av ungene ikke overlever, og for hunapene er det naturlig å holde på ungen i flere dager etter at den er død.

Ville dyr i temmede omgivelser

Det virket som de ville være i fred, så det besøket var over i løpet av minutter. Det var rart å være vitne til skuffede turister fordi stoppet ble så kort, og apene ikke morsomme i det hele tatt. Som om de hadde betalt for et show som ble avlyst. La oss ikke glemme at dette er ville dyr som lever sitt liv så naturlig de kan på toppen av et fjell. De er ikke der for å underholde, og kanskje noen av dem lengter tilbake til Afrika, langt fra disse merkelige tobente skapningene med godteposer. Ute i jungelen ville ingen ha løpt etter en ape, men stått veldig stille hvis apen valgte å hilse på.