Vi har 85 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Brexit på kanten av stupet – «det vil ikke alltid gå bra»

Written by Redaksjonen

Det er rett før avgjørelse; og protestantene i Nord-Irland viser tegn til å gi litt etter. Ellers ser det mørkt ut for en avtale EU-UK. Går det galt, vil det merkes av hele Europa, men særlig i Storbritannia. Ta en kikk under overflaten for å finne ut hva som skjer!

Hvorfor er Nord-Irland viktig?

Storbritannia (UK) ønsker å være eget tollområde uten tollkontroll mellom Nord-Irland og Irland. Dette skurrer selvsagt! EU er redd for omfattende smugling, ikke bare for å slippe unna toll, men også av varer som ikke er tillatt i EU.

USA blander seg også inn. De vil eksportere mat til UK; men USA-mat kan både være genmanipulert (GM), hormonbehandlet – og klorvasket. Alt dette rynker EU på nesen av, og vil ikke ha det inn i unionen. Dermed sier USA at en handelsavtale med UK avhenger av den avtalen UK får med EU. Så «alt henger sammen med alt».

Irland er medlem av EU og setter foten ned for en lukket grense. Dermed må Nord-Irland (NI) ha særbehandling om UK skal ut. Da vil tollgrensen i praksis gå i Irskesjøen; mens NI vil fortsette i det indre markedet.

Dette avviser britene, og der stod saken. Om saken ikke løses, blir det ingen avtale. Lagre av medisiner bygges alt opp i UK for å greie seg gjennom en kaotisk tid før tollvesenet er oppe og står.

Protestantene i Nord-Irland på glid

Protestantene i NI ønsker handel med Irland, men det viktigste for dem er båndet til London. Folk i NI er delt i tre leire; «katolikkene» som føler seg irske, «protestantene» som føler seg britiske, og de som føler seg nord-irske.  Bare «protestantene» møter opp i Parlamentet i London, og der er deres støtte (10 representanter) en forutsetning for Theresa May’s flertall. Følgelig har de makt. Enhver EU-avstemning i Parlamentet avgjøres med lite flertall; og vi venter på at «katolikkenes» Shin Fein også møter opp med sine 7 representanter. De har holdt seg borte, men skjønner kanskje snart at det nå er i Parlamentet de kan påvirke Irlands samling.

Nå sies protestantene å ha godtatt en varesjekk mellom NI og Storbritannia, som ikke er en tollgrense. Dermed kan GM-mat etc lukes ut. Smugling blir i så fall fortsatt mulig, men da med god vare! EU godtar at dette er fremgang, og forsøker sikkert å finne en måte å sikre at protestantene ikke mister ansikt, men at det reelt blir en tollgrense. Om det finnes en slik løsning, er ennå usikkert. Ellers står man hvor man stod.

Om Nord-Irland skulle bli løst, har UK fortsatt tilsvarende problemer med Gibraltar og i Karibien. Spørsmålet er om de har tid til å løse utfordringene før fristen går ut i september/oktober 2018.


brexitsjakk

 

Storbritannia kopierer mye av EØS

Godt innpakket i store ord ser man nå konturen av et EØS-lignende vesen i May’s forslag:

  • Britene skal ha en «felles regelbok» med EU. Men det er EU som skal «skrive reglene…» Parlamentet i London skal kunne si nei til lover, akkurat som Norge. Dette synes brexitere er veldig viktig. Men hva skjer om de sier nei til et direktiv? Da ryker hele ordningen. Konsekvensen vil bli som i Norge; de må stemple igjennom regler de selv ikke har vært med på å bestemme.
  • May ønsker å være både innenfor og utenfor EU’s tollunion. De vil ha egne handelsavtaler med resten av verden, men vil ikke ha tollgrense mot EU. Så vil de kreve inn EU-toll for EU mot utenverdenen. Dette reagerer EU mot; UK er allerede dårlig på å kreve inn EU-toll, og da kan de ikke få større oppgaver. Sett Utenfra tror at til slutt at britene må gi seg og enten bli fullt ut med i tollunionen, eller stå utenfor. Sannsynligvis vil de stå utenfor, som Norge. Det er et problem som kan løses ved å ansette 5000 tollere (og Irland holder på å ansette 1000). I tillegg må Frankrike etc. også styrke tolletaten.
  • Tjenestenæringer skal stå utenfor, sier London – sikkert etter at de skjønner at britenes banker ikke får være med. I dag er London Europas bank, og tjener betydelig på det. På kontinentet betyr Brexit at man overtar Londons velbetalte arbeidsplasser. EU vil for øvrig ikke holde alle tjenester utenom; tjenester er et vidt begrep som omfatter 80% av den britiske økonomien. Transport er et eksempel hvor det i dag er felles marked.
  • Britene vil ut av landbruks- og fiskeripolitikken i EU, igjen som Norge. Dette burde gå greit; men da må man ha en tollgrense!
  • Britene vil ikke tillate fri bevegelse av arbeidskraft; siden innvandring var en viktig grunn til Brexit. Dette der et sårt punkt for EU; særlig for Bulgaria/Romania. Sett Utenfra tror på en midtløsning her; en begrensning ut fra at UK er så tilgjengelig pga sitt språk. Samtidig må britene innføre almengjøring av tariffavtaler – som mange andre har, f eks Frankrike og Norge. Blir det for mye innvandring i en sektor, får alle tarifflønn. Det begrenser innvandringen.
  • Britene vil ikke betale for tilgang til markedsadgang slik Norge gjør. Sett Utenfra tror ikke dette får gjennomslag før vi ser det; øst-europeiske land vil stå i kø for å nedlegge veto mot noe slikt.
  • Britene vil være med i deler av EU som er for medlemmer. Dette gjelder blant annet satellitt-systemet Galileo, som er bedre enn GPS og som det er viktig å ha kontroll over. Det koster 500 milliarder kroner å lage sitt eget.  Videre nevnes studentutvekslingen Erasmus samt mange andre institusjoner, eksempelvis forskning og de som vurderer medisiner. Alt dette koster veldig mye å gjøre på egenhånd. Her er britene innstilt på å betale. Om det blir en løsning på dette, avhenger av hvordan de øvrige forhandlingene går.
  • Britene vil ikke ha en egen EØS-domstol i Luxemburg, slik Norge har. De vil ta konflikter i britiske rettsaler. Her skal det likevel tas hensyn til EU-lov. Ordningen forutsetter igjen at britene kommer til samme slutninger som i Luxemburg; for gjør de det ikke, stoppes ordningen. Nok et eksempel på at «skinnet bedrar»….

 

nord irland i luftenEr et eget tollområde så viktig?

Brexit-ere er svært så opptatt av muligheten til å inngå egne handelsavtaler verden rundt. Norge og EFTA har erfaring med slike avtaler, og de gir svært liten effekt. Det er fordi de typisk er «grunne»; de tar ikke opp det som er virkelig ømtålelig mellom landene; slik som landbruk for Norge, og ulike industrier for USA. Siden avtalene blir mest «god dag mann økseskaft» med liten effekt, er det saklig sett liten grunn til å legge så stor vekt på dem.

Theresa May har reist verden rundt og fisket etter avtaler; og responsen er laber. India er mest interessert i forbedrede innvandringsmuligheter, og China er høflige så lenge hun ikke snakker om Hong Kong. At hun ikke kan gjøre det, er et eksempel på at UK har mistet tyngde nå når de skal være utenfor EU.  Australia er interessert, og igjen er innvandringsmuligheter til UK viktige – ikke helt det temaet UK liker….  Trump vil ha en avtale, men da på hans betingelser, og en slik avtale liker neppe UK…

India synes for øvrig at en avtale med EU er viktigere enn en med UK. Dette fordi de gjerne vil ha mer tysk teknologi til å bygge ut sin industri.

 

Hva kunne britene gjort? Hvordan kunne en Brexit-avtale blitt bedre?

I Brussel har man diskutert en løsning for Vestre Balkan, og den kunne kanskje passet for UK?

Poenget her er at alle som blir omfattet av en regel, får stemmerett og innflytelse, men bare i forhold til denne regelen. Til gjengjeld blir man bundet av det man har vært med på å vedta. På denne måten fjernes mye av det demokratiske underskuddet som ligger i dagens EØS-avtale, og som vil komme i britenes avtale.  Skinndemokrati erstattes med reelt demokrati, men samtidig må man ta motet til seg å erkjenne hva man vil ha vedtatt sammen med andre.  For regler man ikke blir underlagt, vil man ikke få innflytelse; som f eks fiskeripolitikken.

Britene kunne hatt kraft til å få gjennomslag for noe slikt. Men Sett Utenfra tror at nå har de ikke tid til å få det igjennom.

 

Hva skjer om Nord-Irland ikke blir løst?

Ting kan fortsatt gå galt. Dette er mer enn et forhandlingsspill, og britenes spill med å utsette vanskelige spørsmål til siste runde er en gammel vane fra deres tid som medlemmer. Slik fungerer det ikke utenfor! De må nå snakke med Kommisjonen i Brussel, ikke med medlemmene – som medlemmer gjør. Dette vet Norge mye om!  Det er reelle grunner for uenigheter på begge sider, og det er en reell mulighet til at det vil ende galt, altså uten en avtale.

I tillegg til overgangsproblemer med toll, kan man da oppleve at flyene vil stå; luftfartsavtalene gjelder ikke – og Irland har sagt at de vil stenge sitt luftrom for UK. London blir koblet av som bank for Europa, men over tid vil London finne en ny identitet. I mellomtiden blir det ikke komfortabelt.

I Nord-Irland vi katolikkene igjen røre på seg; ubekreftede rykter i Irland sier at IRA har mer enn nok våpen til å starte et nytt opprør. Vi får bare håpe det beste!

 

WTO ikke en automatisk løsning for Storbritannia

I debatten sies det at UK kan handle automatisk på WTO-betingelser om de ikke får en avtale med EU. Det er feil. Da må UK forhandle, ikke bare med EU, men med det meste av verdens land. Dette tar tid og er krevende.  WTO (Verdens HandelsOrganisasjon) har over 160 medlemmer…så det blir en stor oppgave for britenes forhandlere, som jo ikke har mye erfaring når det gjelder slikt.

Men med tiden vil det gå greit. Det er igjen de første årene som blir mest krevende.

Hvem kan stoppe en avtale i siste runde?

Begge parter må godta en avtale, og på begge sider kan dette bli krevende, fordi det gjelder både følelser og økonomi.  Om UK ikke har kommet Øst-Europas krav om innvandring og betaling for markedstilgang i møte, hjelper det ikke at Brussel har gitt seg; da spørs det om Romania vil ratifisere avtalen. Så har vi spørsmålet om konfliktløsning, som er et problem i handelsavtalene med Canada og Japan.  Om løsningen ikke oppfattes som god nok av Europas venstreside, kan den stoppes, f eks i parlamentet i Valonia/Belgia, som jo laget store problemer for Canada…

På britisk side vi Parlamentet alene bestemme, og her er situasjonen kaotisk. Vi tror likevel at en avtale går igjennom her, siden alternativene er mye verre.

 raadvill brexit

Hva sier Frankrike til Brexit?

Før EU styrte statene sine omgivelser ved «mobbing» og krig. Innen EU krangler de heller. Men nå går britene ut, og Frankrike er tilbake til fortiden; at de vil søke å kontrollere en vanskelig nabo, en nabo som jo har invadert Frankrike riktig mange ganger gjennom historien.  Da er man på gang med Middelalderens spill; Frankrike støtter Irland og Skottland mot England; for å svekke England.

Best kontroll får Frankrike om UK blir underlagt noe som ligner på en EØS-avtale.  Paris har vært mye bedre forberedt på Brexit enn London, og har satt inn sitt svært så kompetente byråkrati som igjen har støttet opp Brussel. Frankrikes mål er at minst mulig blir endret. Nå bestemmer ikke Paris alt i EU, og London kan fortsatt si nei til et forslag. Men bare det at Paris har jobbet så fokusert på saken, er et svært viktig moment for at Brexit ender med en avtale.

Skulle det likevel ikke bli en avtale, er det i Paris’ objektive interesse å svekke London. Det strategiske vil da være overordnet det økonomiske. De trenger neppe å gjøre noe aktivt; katolikkene i Nord-Irland kommer nok til å tappe London for krefter, enten på den ene eller på den andre måten.

Så har vi showet da! Theresa May inviterer seg selv til Macron på hans øy utenfor den franske Middelhavskysten. Det passer Macron fortreffelig, siden han har fått bygget et nytt badebasseng og ellers oppgradert stedet fordi det skulle bli et politisk møtested. Kanskje May ble pålagt å prøve bassenget? Møtet i august 2018 varte bare 1,5 timer, så det var jo tid til annet også. Paris understreket at møtet kun var samtaler, ikke forhandlinger…..og begge parter var såre fornøyd. Så noe bra kommer ut av Brexit!

Konklusjon: Selv om ting helst går bra, gjør de ikke alltid det, og det er en betydelig risiko for at Brexit går galt, en risiko som mange lukker øynene for. Ikke bestill flybillett til London i april 2019.

 

 

Hva med å lese:

Dra på sykkeltur i Spania
Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år
Hvor mye skog er det i Europa, og hva betyr det?
Hvordan se på kunst?
San Pedro del Pinatar er min by

Les også:

Tilbake til naturen – naturvin og økologisk vin
Helse: Det gode liv i Spania
På leting etter inspirasjonen
Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?