Vi har 55 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Brexit – hva skjer nå?

Written by Redaksjonen

Brexit skriver vi sjelden om, siden det skjer så lite nytt. Faktisk. Det meste er teater. Men nå kan det være noe på gang. Hva skjer egentlig?

Brexit – og NIXIT

Nord-Irland (NI) er ikke med i Storbritannia – landet (UK) heter Storbritannia OG Nord-Irland. Som ventet av oss gjelder det meste av støyen rundt Brexit NI – men for de fleste andre var dette uventet.

NI stemte for å bli i EU, men ble stemt ned av det folkerike England. Reelt sett er det umulig å ta NI ut av det indre marked; alle sider er faktisk enig i at Irland må fortsette som ett. Unntatt Trump da, som har foreslått en mur ved grensen. Skal man først ha en grense der, har nok Trump rett, for uten en mur, er det umulig å skille UK-markedet og EU-markedet rent fysisk – om NI skal være i UK-markedet.

Brexitere vil ikke splitte UK – og da finnes to løsninger: Enten fortsetter NI i EUs marked, eller så blir den irske republikken i sør underlagt UK. I begge tilfeller vil selvsagt realitetene bli forsøkt sukret/tildekket i avtaleverket mellom EU og UK – men dette er realitetene.

brexitmur

Britene forsøker å overkjøre Irland

Den demokratiske måten sett fra London er jo at Irland underlegger seg London i de saker som er nødvendig for å fungere i det britiske markedet. Derfor har både Boris Johnson og forgjengeren Theresa May foretrukket å snakke med Paris, Berlin og til dels Brussel – Dublin snakker man helst til og ikke med. Irland har imidlertid slått tilbake, og vunnet kampen om uavhengigheten – så langt. Et møte i september 2019 mellom statsministrene i de to land var også historisk i så måte; på pressekonferansen etterpå var det statsministeren fra det lille Irland som sa hvordan den store måtte oppføre seg. Dette har aldri skjedd før, bemerker britiske BBC.

Britene er jo historisk vant til at Irland nok gir seg til slutt, mens irene på sin side har historien full av eksempler på at britiske løfter ikke ble holdt. Derfor blir diskusjonene nødvendigvis følelsesladede.

Theresa May forsøkte å glatte over i Nord-Irland; det gikk ikke

Britenes forrige statsminister Theresa May’s løsning var å utsette problemet, gjennom den såkalte «backstop’en». Da ville kanskje fremtidig teknologi medføre at NI kunne være i to markeder samtidig – og i motsatt fall fikk man ta problemene senere. Dette godtok ikke det britiske parlamentet, for da kunne det være at NI aldri kom ut av EUs indre marked. Dermed gikk hele avtaleverket i vranglås, pga bittelille NI.

Grunnen til at Theresa May utsatte problemene i NI, er at NI er en tung materie å jobbe med. Dagens fredsavtale – Langfredagsavtalen – bygger på at både UK og Irland er i EU, og at grensen derfor er åpen. Når man endrer den underliggende forutsetningen, må kan også endre fredsavtalen – og dette er slett ikke enkelt. Protestantene er nå redd for å sitte igjen med svarteper, og at Brexit vil rive NI ut av UK. En stor del av protestantene stemte for Brexit, noen uten å se denne sammenhengen – mens andre nettopp ønsket seg en mur mot sør.

Sett Utenfra tror at uten Brexit ville situasjonen i NI gått seg til og NI forblitt i UK, også når området etter hvert får katolsk flertall. Nå, derimot, settes tingene på spissen, og radikaliseringen peker mot nye problemer. Enhver løsning nå må også ta hensyn til protestantene; katolikkene ser ut til å komme godt ut av det uansett.

Boris Johnson – tør ha gå til sakens kjerne?

Spenningen fremover er om Boris Johnson tør å gå til sakens kjerne. Hittil tar han opp de riktige temaene - men fortsatt uten fra å ville endre spillereglene innen NI/EU. Han tar f eks opp om Nis parlament – Stormont – skal ha en rolle. Det er en vei å gå – Stormont må gjerne spille med overfor Dublin eller Brussel mens man lager nye regler/standarder for markedet. Men Stormont kan ikke ha vetorett mot nye regler, som Boris vil, for da kan jo protestantene i NI i praksis melde NI ut av det indre markedet….

Boris Johnson er enig i at det må være et «all-irsk marked» - men poenget er at dette må være en del av EU-markedet, ellers betyr det at Irland (i sør) tvinges ut av EU mot sin vilje.

Han holder fortsatt fast ved at varer skal tollklares lenge før grensen, som skal være helt åpen. Dette innebærer at han fortsatt ikke aksepterer tollstasjoner ved overfarten Storbritannia-NI. Andre løsninger er ikke mulig rent praktisk, og EU vil heller ikke akseptere det.

Så kanskje driver han bare spill for galleriet, og later som han gjør noe? Han er ved sakens kjerne, men han gjør ikke noe der – for å si det slik.

EU på sin side har sagt seg villig til å se på hva som må kontrolleres ved en grense, og hva som ikke er strengt tatt nødvendig. Dette er detaljer – og det er mange slike detaljer ved grensepassering som vi reisende ikke legger merke til. Men hovedpoenget er likevel at skal NI ha åpen grense til Irland, da må NI følge EU-standarder samt være samkjørt i avgiftsinnkreving – slik at NI ikke blir et smuglerparadis.

lastebiler

Hvorfor skal Boris Johnson godta en avtale?

Om han godtar at NI forblir en del av EUs marked, da kan han vinke farvel til støtte fra de mest ekstreme protestantene, som har vært en nødvendig del av den britiske regjeringens flertall inntil nylig (da de mistet flertallet av andre grunner).

Han vil også bli ansett som en forræder av ekstreme brexitere.

Men han vil ha flertallet i sitt eget parti med seg. Ca 60% av konservative partimedlemmer vil ut av EU, selv om det medfører tap av NI og Skottland. I dette tilfelle vil jo ikke NI være helt tapt, kun den styringen som tilsvarer den norske EØS-avtalen.

Dessuten vil han kunne si at han faktisk har ordnet en avtale med EU, og dermed kan britene gå ut med langt mindre problemer enn ellers; noe som taler til moderate Brextitere, samt de som bare vil bli ferdig med saken. Om han står midt i en storm, har han kanskje mindre sjanse til å bli gjenvalgt i et valg som «alle» sier kommer snart. For en politiker, og særlig for Boris Johnson, er selve makten viktig i seg selv, hans forgjenger David Cameron sier jo at Johnson ble brexiter kun for å fremme egen karriere… Etter å ha fått kansellert oppløsningen av Paralamentet i britisk Høyesterett, trenger han desto mer å kunne vise til at han faktisk kan få til noe. Johnson er jo generelt svært villig til å ta sjanser, så kanskje inngår han en avtale. Så uberegnelig som han er, kan utfallet egentlig bli hva som helst.

På den annen side - etter å ha luftet ideer i Irland, gir så Boris Johsons utsending til EU inntrykk av at disse ideene ikke var alvorlig ment. I forhandlinger vet man jo aldri hva som er reelt, og hva som er spill. Johnson sier jo at det er kun i siste øyeblikk han gjør avtaler. Vel, nå nærmer han seg siste frist så mye at det kanskje blir for sent, om 31. oktober 2019 er målet. Det tar tid å finne nye løsninger på noe så vanskelig som Nord-Irland!

Vil EU gi seg i Nord-Irland?

Så da mener kanskje Boris Johson det han sier; at EU vil gi seg når det gjelder i Nord-Irland. Kan det skje?

Vi skal bli kraftig overrasket om EU gir seg. Ethvert marked må ha en klar grense, og britenes forslag er «objektivt umulige» å innfri. Dessuten har EU tid på seg: om London er vanskelige, kan det godt bli «no deal», bare det ikke er EUs skyld. Britene vil møte de samme krav i neste omgang, for å få en handelsavtale, eller få orden på sitt forhold til handelsorganisasjonen WTO. USAs kongress stiller også opp bak Irland, så Trump kan ikke gjøre noe som tråkker på NI.

En «no deal» vil sannsynligvis bli et stort sjokk for UK, men ikke for EU. I EU fordeles jo trykket over mange land! Men Irland må hjelpes, og også ellers, som i tysk bilindustri, blir det problemer. Det er under press at EU styrker seg. Det er allerede flere tiltak klare – slik som felles arbeidsløshetstrygd i EU. Dette blir det bare noe av om det trengs – derfor kan man si at en passelig liten krise er akkurat det EU trenger……slik tenker i alle fall franskmennene.

uvaer

«Bølleteorien» - eller hvordan land behandler hverandre

Et av EUs mål er jo at krangler mellom medlemmer skal avgjøres i nattlige krangler i Brussel - ikke på slagmarken, eller med andre ufine metoder (jfr Trump og Putin). Nå går UK ut av dette, og skilsmisseforhandlingene fremstår som første eksempel på «bølling» mellom partene – nå med London i en uvant rolle; som den svake part.

Man trenger bare å se i historieboken hva som normalt utspiller seg i det hjørnet av Europa; de to store er England og Frankrike. Frankrike allierer seg med Irland og Skottland, for å nøytralisere England. England må da skotte bakover, istedenfor å blande seg inn på kontinentet.

I trehundre år eksisterte «the auld alliance» mellom Skottland og Frankrike. Nå kommer denne tilbake, bare at nå har Frankrike hele EU med seg. Disse alliansene tjener ikke alltid til å skaffe nytt territorium, det kan være andre fordeler også, slik som innen handel/økonomi. Så nå er Frankrike nesten mer for Irland enn det Dublin er…..

Frankrike er ikke interessert i at det blir helt rolig for London i neste runde heller, og de behøver ikke å «oppfinne kruttet»….det er nok av krutt både i Skottland og Irland…..forhåpentligvis i overført betydning. Skottenes leder har vært i Brussel og har fått så god mottagelse at London protesterer….

Så om Boris Johnson ikke gir etter, og det blir en hard Brexit – uten avtale, da kan vi se frem til riktig mye renkespill fremover. Såpeoperaer blir overflødige, når man har Brexit!

Avslutningsvis oppsummerer vi med at det ligger og vipper om det blir en avtale eller ikke, og at det er Boris Johnsons innfall som avgjør det hele, siden EU hverken kan eller vil gi seg.

Hva med å lese:

Brexit – hvilke muligheter finnes nå? 

Filipinene - spansk i 333 år

Dra på sykkeltur i Spania
Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år
Hvor mye skog er det i Europa, og hva betyr det?
Hvordan se på kunst?
San Pedro del Pinatar er min by

Les også:

Tilbake til naturen – naturvin og økologisk vin
Helse: Det gode liv i Spania
På leting etter inspirasjonen
Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?