Vi har 55 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Streetlight: Hjelpende engler i Tacloban, Filipinene Featured

Written by Redaksjonen

Streetlight hjelper slumbarn på Filipinene frem, og tar vare på barna på en måte som vi nok har noe å lære av også i Norden. Vi intervjuer grunnleggeren av hjelpeorganisasjonen.

 

Erlend Johannesen
Erlend Johannesen tar imot oss på sitt ene senter for barn, plassert midt i Tacloban, sør i Filipinene, på et stor og fin sjøtomt, som kommunen har tildelt dem.

tyfon bedre
Tacloban er kjent som katastrofebyen fra 2013. Første treff på Filippinene for tyfonen Yolanda var på den filippinske øyen Samar den 8.november 2013 og tyfonen beveget seg så over øyen Leyte sør for Tacloban City og deretter videre. I Tacloban City og i flere mindre kommuner ble ødeleggelsene karakterisert som «tsunamilignende» på grunn av den veggen av havvann som ble skjøvet over land.

savnet gutt
Erlends hjelpeorganisasjon Streetlight hjelper slumbarn i Tacloban og har du hørt om dem før, så er det en følge av all den oppmerksomheten katastrofen bragte.

Filipinene er ikke så kjent i Norden; fortell oss litt om byen og området!

Tacloban er sentrum for sitt område i Filipinene. Det var en vekstby alt før katastrofen, og gjenoppbyggingen har bare forsterket dette. Hit strømmer folk til fra hele området. Det er trangt og dyrt, i alle fall for de lokale. Det bor 200-300 000 mennesker her om natten, og 1,2 millioner er her om dagen. Transporten inn og ut er kaotisk, med svak infrastruktur og kun små trange veier.

Hvordan ser du veksten?

Før katastrofen var det to-tre kjøpesentre. Nå er det fem. Før var det to bilforhandlere, nå er det ni. Før var det 26 hoteller, nå er det 90. Slik kunne jeg fortsette.  I Tacloban er det hovedkontorer, sykehus, skoler, universiteter, arbeidsplasser, havn – alt man trenger for en region.

Så situasjonen i Tacloban er lys nå?

Det finnes en skyggeside.  Fattige strømmer til for å skaffe seg utkomme, og det lønner seg ikke alltid. Levekostnadene er høye i en slik by.  100 – 150 000, mest fattige, ble flyttet fra sentrum og ut til et stormsikkert sted. Der ute har Streetlight et senter, i tillegg til avdelingen i sentrum. Der ute er det få arbeidsplasser, og ecoli i alle vannbrønnene, så myndighetene må kjøre inn vann. De aller fattigste har egentlig fått det verre etter tyfonen.

Hva fører fattigdommen til?

Mange unge reiser til Manila, som servitører etc. Det de tjener er ikke nok til å sende noe hjem, så mange glir ut i «tvilsomme yrker». Havnen i Tacloban skaffer arbeidsplasser, men også smugling, narkotika etc. Det er menneskesmugling også herifra; den går stort sett via Manila.  I desperasjonen tilbyr de fattigste seg selv og sine barn, og her har rike land et ansvar for ikke å være på kjøpersiden når det gjelder pedofili etc.

leksepulter
Dere er midt i denne elendigheten?

Det er vi, og hjelper slumbarn ut. I dag hjelper vi 300, og har kapasitet til å hjelpe 400, når økonomien tillater oss det. Vi kjenner slummen, der er jeg ute på gaten minst en kveld i uken, og hvert år bor jeg en dag på gaten, og en dag i slummen, for å følge med i hva utfordringene består i. Det er ikke farlig; jeg er blant venner.

Hva hjelper dere med?

Stikkordene for vår virksomhet er skole, ernæring, gateprogrammer og sportslek – samt barnehjem. Til sammen skaper dette en verdig barndom for «våre barn», og vi følger dem helt frem til de blir store og får seg en jobb.

lykkelige barn best
La oss ta skole først!

Slumbarn har tilbud om å gå på offentlig skole, men i praksis er det nødvendig med aksept fra foreldrene. Slik aksept er en utfordring; barna bidrar til å få familien til å gå rundt, de har ikke lys om kvelden til å gjøre lekser, og de har ikke plass til det heller. 

yrkesskole
Og her støtter dere opp?

På våre to sentre får de plass til lekser, og hjelp med lekser: til og med adgang til Internett.  Så følger vi opp foreldrene, slik at barna har støtte for å gå på skolen hjemmefra. Vi lærer opp barn og foreldre til å kommunisere uten bruk av vold; og foreldrene på temaet «hvordan få sunn ernæring i en trang økonomisk situasjon».  Når det gjelder skolegang, velger vi ut de svakeste blant de svakeste barna, f eks barn av enslige mødre med stor ungeflokk.  Vi har veldig lite skolefrafall, også fra videregående, fordi vi følger opp så tett, og er venner med folk i slummen.

Så blir barna ungdommer, og skal over i videregående!

Ja, der fortsetter oppfølgingen som i grunnskolen, nå også med stipender til skolepenger. I tillegg har vi en yrkesskole, med tre linjer – en av disse er mekanikker til motorsykkel. Her har vi et samarbeid med Yamaha, som stiller med alt utstyr. Elevene blir sertifisert som mekanikere; og alle som består får jobb.  De som vil på almen linje, får denne muligheten inkludert stipend til skolepenger.

yrkesskole2
Og så er dere ferdige?

Det er vidunderlig å se glade ungdommer som har fått seg en god jobb; innen hotell, turisme, verksteder etc. Da er vi ferdige; barna er løftet ut av slummen. Det er vårt mål.  Når det gjelder de unge som vil gå på høyskole, får disse stipend til skolepenger og oppfølging.  Vi lykkes når slumbarn kan nå de høyeste jobbene i samfunnet.

Neste del av deres virksomhet er sportslek!

Vi største satsing er fotball, både for jenter og gutter.  I helgene spiller de på våre uteområder, og vi har klubbhus hvor de lærer teori.  Vi har turneringer, og barna synes dette er helt topp. Vi har selvsagt en baktanke her. Skulking fra skolen medfører nemlig at man ikke får være med på fotball en helg. Da vi innførte dette, falt fraværet omgående.  I tillegg driver vi med roing; det kan vi gjøre når vi disponerer en sjøtomt.

Hva med ernæring?

På dagsentrene får barna frokost samt middag.

Streetlight har ansatt ernæringsspesialist, som setter opp menyene. Vi har endret ingrediensene, så det er f. eks mere grønnsaker og mindre sukker.  Vi sørget for at maten ble riktig og balansert.

Hva førte endringen av ernæringen til?

Seks måneder etter endringen gikk våre helsekostnader ned. Vi betaler jo for barnas legeutgifter også, og riktig mat lønner seg, her som i resten av verden! Vi var selv overrasket over hvor sterk effekten var. Vi sporer også en bedring i skoleresultatene; men her kan flere andre faktorer medvirke.

fotball
Gateprogrammet
– hva består det i?

Vi opparbeider kontakt med barna ute i slummen.  Vi har bl a gateteater, hvor gatebarn er med og får ut traumer og stigma. Så har vi gate-grill, hvor vi spiser sammen med barna og oppnår kontakt.

Til slutt var det barnehjemmet!

Barn bør ikke bo på barnehjem, det er et nødtiltak! Barnehjemmet har forskjellige grupper barn inne.  Først er det en gruppe på fem som er foreldreløse.  Ut over denne gruppen er det en gruppe med kortvarig oppholdsbehov. Bakgrunnen her kan være alkoholproblemer hos foreldre, sykdom i familien, fravær av hovedforsørger etc.  Målet er ofte å beskytte barn mot vold og andre overgrep. Streetlight har ansatt sosionom som sikrer at dette blir riktig gjort.

 

Dere har egnede bygninger!

Ja, etter katastrofen fikk vi mye hjelp fra Norge, som vi er svært takknemlig for. Vi fikk hjelp med å tegne bygninger som tåler uvær området kan påregne å bli utsatt for fremover. Vi måtte begynne fra grunnen av; alt ble jo ødelagt av tyfonen. Sintef, Rambøll og NTNU hjalp oss stort i denne perioden. Vi kan nå stå imot vind på 370 km/t samt jordskjelv.  Arkitekt Alexander Furunes stod for den konkrete utformingen av de nye byggene, gjennom 400 timers gruppearbeid med barna.

Hvordan ble byggene oppført?

Streetlight trente opp foreldrene som murere og snekkere, for deretter å ansette dem til å oppføre byggene. Statens representanter kom og holdt en eksamen, hvor over 50 fedre ble statlig sertifisert som murere og snekkere.  Vi fikk en viktig arkitekturpris i 2017 for denne måten å bygge på. (WAF -Small Project of the year) 

Dere fikk hjelp til å utvikle organisasjonen også!

Streetlight fikk hjelp med å sette opp styringssystemer av PVC, slik at vi nå kan ha god kontroll, inkludert at vi er langt på vei med digitalisering.

Hva med religiøs påvirkning av barna?

Filipinene er et religiøst land, og barna blir oppdradt i denne tradisjonen. Det er det øvrige samfunn som står for dette, det er ingen slik undervisning hos oss. Det eneste vi gjør, er å sørge for at barn fra den lille muslimske minoriteten her får muslimsk diett.  De aller fleste her er katolikker.

Underviser dere barna utover å ha en yrkesskole?

Barna får leksehjelp hos oss. I tillegg er vi veldig stolt av faget «livskunnskap». Her snakker vi om å bearbeide traumer, tilgivelse, medmenneskelighet, kjærlighet, personlig økonomi samt jobbintervju. Kort sagt det man trenger for et godt liv, men som vanligvis ikke læres på en skole. Når de unge er ferdig med skolen, kjører vårt Styre et simulert jobbintervju med dem, slik at de får prøve hvordan det er å skaffe seg en jobb. De unge kles opp, og er svært nervøse før de blir «grillet» - akkurat som om det var en vanlig jobb. Tilbakemeldingene etterpå gjør at de står bedre rustet i de kommende virkelige jobbintervjuene. Svært nyttig ballast videre på veien!

konkurransebåterHva er deres rolle i forhold til de store hjelpeorganisasjonene?

Røde Kors etc var uvurderlige under katastrofen her. De bragte f eks inn vann. Vår rolle er å se hvert enkelt barn.  Vi skal være små og nær. Under katastrofen hadde vi langt flere øyne inn i slummen enn de store; vi kunne ta tak i de problemene de store ikke kunne tilpasse seg til. Så både vi og de store trengs.

Hvordan oppfattes Norge på Filipinene?

Norge er vel ansett. Oljefondet har investert i Filipinenes 30 største selskaper, og her i landet ser man ikke forskjell på dette fondet og den norske stat. Det er også et godt samarbeid mellom andre deler av den norske stat og den filippinske; der det er behov, slik som politisamarbeid for å bekjempe internettkriminalitet.  Streetlight er også vel ansett; jeg holdt nylig en 20 minutters presentasjon for presidenten med flere; og dette viser jo at vi er akseptert.

lekHva med lokal finansiering av et viktig tiltak som dere? Skal dere til evig tid være avhengig av norske givere?

Ting tar tid her. Vi fikk hjelp utenfra til bygninger, og til andre engangsinvesteringer. Vi får lokal driftsstøtte til yrkesskolen, både statlig og sponsorstøtte fra Yamaha.  Men vi trenger fortsatt mer løpende hjelp til drift fra Norge, blant annet for å kunne bruke hele vår kapasitet på 400 barn, ikke kun de 300 vi hjelper i dag. Store givere vil heller støtte engangsinvesteringer enn drift. Dette er jo en organisasjon som produserer lykkelige liv; ikke driftsinntekter.  Etter hvert håper vi å øke driftsstøtte fra myndigheter og sponsing fra næringslivet også.

 

Sett Utenfra bemerker at Streetlights opplegg fører til mindre skolefrafall enn det vi har i Vest-Europa. Hvordan det går an? Kanskje fordi at oppfølgingen både av barn/unge og familie er tett – samt at det står mye mer på spill om man dropper ut av skolen enn hjemme. Likevel – er det noe vi i det rike Vest-Europa kan lære av lille Streetlight?

De trenger flere givere, månedlige 50 eller 100-lapper er hjertelig velkommen, og vil du, er det bare å registrere seg her.     

 

Hva med å lese:

Filipinene - spansk i 333 år

Dra på sykkeltur i Spania

Steik mot Norwegian i Argentina
Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år
Hvor mye skog er det i Europa, og hva betyr det?
Hvordan se på kunst?
San Pedro del Pinatar er min by

Les også:

Tilbake til naturen – naturvin og økologisk vin
Helse: Det gode liv i Spania
På leting etter inspirasjonen
Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?