Vi har 272 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Norske SN Power skaper utvikling i filippinske utkanter

Written by Redaksjonen

Kjell Valdal i norske SN Power jobber i tandem 50-50 med filippinske Abolitiz Power og sammen har de investert mange milliarder i vannkraft. Dette er en lønnsom og fornuftig anvendelse av norske statsmidler.

Ikke bare fordi det gir avkastning tilbake til Norge, men også fordi det sørger for god drift av kraftverk og dermed tilgang på fornybar energi som Filippinene sårt trenger. Og i tillegg til dette gir det utvikling for utkanter i Filippinene, ofte med urbefolkninger.

valdal artikkel3
Vi spør Kjell Valdal i SN Aboltiz hvordan dette skjer.

Hvilken stilling har urbefolkningene på Filippinene?
De har stor reell makt i sine områder under IPRA loven (indiginous Peoples Rights Act) som ble innført i 1997; mange sier faktisk at urfolkene her er de som er best lovbeskyttelse i hele verden. De står over provinsene, og samordnes av et nasjonalt organ. Problemet er at denne nasjonale organisasjonen ikke er sterk nok, slik at den ikke kan støtte urbefolkningene tilstrekkelig, f .eks i forhandlinger.

Hvilke utfordringer står dere overfor?
Når vi skal snakke vannkraft, må vi begynne helt fra bunnen av; altså forklare hva vannkraft er, hva en tunnel er etc. Vi snakker med 800-1000 personer i fire områder med minst fire forskjellige ulike språk, så utfordringene er betydelige. Denne prosessen startet i 2014 og nærmer seg nå slutten.

Vi støtter forøvrig med forhandlingskurs og annen opplæring for urbefolkningene, slik at de skal være bedre forberedt i diskusjonene og forhandlingene.

Hva gir dere egentlig tilbake til samfunnet som jo har kraftkilden?
Noe er lovregulert, slik som i Norge. Man har diverse skatter som inntektsskatt, og andre direkte skatter, som tilbakeføres til provinsen, eiendomsskatt lokalt, og royalty som betales rett til urbefolkningen gjennom deres organisasjoner.  Men utover det støtter bransjen opp ut fra kutyme, og ikke ut fra lov.

Hva er det som kutyme – «folkeskikk» - innen kraftbransjen?
Det kalles CSR – Corporate Social Responsibility - og brukes av forskjellige bransjer over hele verden. Dette er utviklingspakker som selskapet og urbefolkningen blir enige om og som sikrer levedyktig utvikling i vertsområdene.

Boricay II

Hva går programmet konkret ut på?
Vi setter opp et budsjett hvert år for støtte til lokalområdet. Midlene anvendes typisk til helse, utdannelse og infrastruktur, som vei og vann. I tillegg yter vi nødhjelp når det trengs, slik som når tyfoner treffer, og da til mat, vann, medisiner og bygningsmaterialer for gjennoppbygging.

Nedkutting av skog for a etablere jordbruk foregår i stor grad i dette området, og sammen med myndighetene er vi derfor aktivt med i jordbruk- og skogsbruksopplæring. Både for å lære befolkningen bedre måter å drive jordbruk på, men også for a nyttiggjøre seg skogen istedenfor å kutte den ned. Nedkutting av trær fører som kjent til stor fare for jordskred, noe som dessverre en økende kilde til dødsfall i forbindelse med kraftig regn og tyfoner over hele landet. Andre anvendelser kan være opplæring i fiskeoppdrett og andre binæringer.

Hvordan går du frem for å etablere planen?
Vi er i tett samarbeid med brukerne. De setter opp sine prioriterte «forretningsplaner» for de forskjellige prosjekter de ønsker. I starten hjelper våre folk med å sette opp disse planene, men med litt erfaring gjøres dette i større og større grad av brukerne selv. Prosjektene må formelt godkjennes av oss, for å sikre oss at pengen går til det godkjente formålet, men så lenge dette er oppfylt, er vi svært fleksible. Dog finnes det grenser, vi gjør ikke ting som klart er myndighetsoppgaver, men støtter av og til de lokalmyndighetene økonomisk for å sette opp et skolebygg, reparere veier og annen infrastruktur som blir skadet av tyfoner etc.

hoytidelig bryllup 

Hvordan kontrollerer dere at pengene går til det det skal?
Det er vi nøye på, helt fra planleggingsfasen til prosjektet er ferdigstilt, dette som nevnt for å garantere at pengene går til det godkjente formålet og ikke andre steder.

Fungerer opplæringen av mottagerne?
Jada, og av og til får vi høre at vi er vel så grei å ha med å gjøre som myndighetene, men vi tar altså ikke over myndighetsoppgaver.  Etter hvert som brukerne lærer, overtar de mer av planleggingen og gjennomføringen, men vi passer alltid på at pengene blir vel og riktig anvendt.

Hvor store midler dreier det seg om?
Omsetningen til et vannkraftverk er jo stor, og dette er grisgrendte strøk, hvor det ikke bor mange. Derfor blir det ganske mye penger pr person, så vi kan faktisk få til en betydelig økning i livs- og levestandard gjennom disse programmene. Dog er det jo en grense; og av og til blir forventningene til oss vel høye og innbefatter ansvar som ligger hos myndighetene.

Blir dere upopulære når dere sier nei til en henvendelse?
Det skulle man kanskje tro, men slik er det nødvendigvis ikke.  Brukere er oftest fornøyd med å få et klart nei, for i denne kulturen får man sjelden det – ting blir bare utsatt. Vi gir et klart og begrunnet nei, og så kan man gå videre til neste forslag.

Klarer dere å unngå korrupsjon i programmene?
Det har vi nulltoleranse for, og jeg mener vi har klart det. Her hjelper det med min lange erfaring fra Latin-Amerika og Afrika; jeg har sett mye fra sidelinjen og vet hvordan jeg ikke vil ha det.

urfolk

Gi oss et eksempel på et utviklingsprogram som ikke fungerte der!
Da jeg jobbet i Zambia med telekom, observerte jeg et canadisk program, som var helt strålende, hadde det ikke vært for korrupsjonen. De bygget vei til et utkantområde, gav bøndene starthjelp for å dyrke noe det var godt marked for, og kjøpte inn lastebiler for å transportere avlingen til markedet i byen. Men så solgte noen alle dekkene på lastebilene, som ble stående. Dermed ble ikke avlingene hentet, men lå og råtnet langs den nye veien – men dette skjedde bare en gang. Neste år gikk bøndene tilbake til sin gamle hverdag. Korrupsjonen hadde ødelagt alt….og slik skal vi ikke ha det.

hengekoye

Når det er penger på gang – blir det vel lokal strid om fordelingen?
Det gjør vi vårt beste for å unngå. Det er mye fjell og daler i disse områdene, og selvsagt motstridende interesser, noe som heller ikke er ukjent i Norge.  Dette er særlig et problem før vi er i gang med programmene; altså i den forberedende fasen – som jo ofte er svært lang, pga sentral beslutningsvegring for prosjekter.

Så til det konkrete innholdet. Hva gjør dere innen utdannelse?
Vi støtter skoler i nærområdene med skolemateriell, PCer, oppussing og utvidelse av skolene, et arbeid som ofte blir utført på dugnad hvor vårt personell aktivt deltar sammen med foreldre og barn på skolen.

Vi gir årlige stipend til økonomisk vanskeligstilte unge, slik at de kan studere både i lokalområdet og utenfor. Disse studentene kommer riktignok ikke alltid tilbake, men slik er det jo overalt; det er vanskelig å lage kompetansearbeidsplaser i utkantene. Vi satser ellers på opplæring innen landbruk og turisme, og håper og tror dette skal bringe arbeidsplasser.

fruktanretning

Hva gjør dere innen helse?
Vi støtter lokale klinikker med medisiner og utstyr, inkludert ambulanser, og har årlige kampanjer med f.eks gratis tann- og øyelege i de forskjellige tettstedene. Videre driver vi blant annet opplæring i god ernæring gjennom skolene.

Dette er risbønder, gjør dere noe med styringen av vannet?
Ansvarlig organ for vanning er NIA (National Irrigation Authority). Vi har et godt samarbeid med dem hvor vil gjennom felles prosjekter forbedrer distribusjon av vannet, slik at vannet rekker ut til et større område, noe som i neste omgang øker produksjonen kraftig. I vårt planlagte nye prosjekt vil vi bidra med ytterligere lagring av vann, noe som vil bli til stor nytte for NIA og risbøndene, spesielt i den tørre årstiden.

Hva er hovedutfordringen?
Det er selvsagt vanskelig å holde entusiasmen oppe hos kommende brukere når prosjektet ikke får startet opp. Vi har et prosjekt som var helt klart til bygging for fire år siden, og det er fortsatt ikke startet opp. Presidenten har jo laget et dekret for å få fart på slike saker nå; men for oss som jobber med prosjekter er det en jobb å holde prosjekter varmt i denne fasen.

Sier Valdal, som har jobbet nært med urbefolkningen nord pa Filippinene de siste årene.  Dette er mennesker som ikke er vant til å få en rettferdig avtale med myndigheter og utenforstående; så å være den første som er grei, oppleves selvsagt som enestående.

Bildet over fra et høytidelig bryllup er fra et område på Filippinene utenfor urfolkområdene.

Les mer om:

Norske SN Powers kraftutbygging på Filippinene

Filippinene - endelig på vei til velstand

Filipinene - spansk i 333 år

Hjelpende engler i Tacloban, Filippinene

Norske Nexans med viktig jobb på Filippinene

Hva med å lese:

Dra på sykkeltur i Spania
Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år
Hvor mye skog er det i Europa, og hva betyr det?
Hvordan se på kunst?
San Pedro del Pinatar er min by

Les også:

Tilbake til naturen – naturvin og økologisk vin
Helse: Det gode liv i Spania
På leting etter inspirasjonen
Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?