Vi har 328 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Norsk kraftutbygging på Filippinene – SN Power investerer stort

Written by Redaksjonen

Den norske staten eier både Statkraft og SN Power, og disse har delt verden mellom seg, og satser begge i utlandet. Filippinene er et av de land som SN Power tar seg av. Vi møter Kjell Valdal på hans kontor i en høyblokk i Manilas forretningsstrøk Bonifacio Global City.

Hvordan er å være norsk i Manila?

Takk, bare bra, norske sjøfolk og rederinæring har jo vært her i lange tider, og vi har et ryddig og godt rykte. For oss er det et godt land å jobbe i. Selv reiste jeg ut for å jobbe med store selskaper i 1979, og har ikke jobbet hjemme siden da.  Jeg har vært mye i Latin-Amerika, men også i Afrika og Midt Østen. Filippinene er et bra arbeidsland også fordi de fleste her snakker engelsk, pga historien.

Manila seafront

Engelskunnskaper kommer godt med på Filippinene?

Ja, for i utkantene, hvor vi ofte jobber, kan det være opp til fem helt forskjellige lokale språk i en provins. Da er det godt å ha engelsk som fellesspråk. Religionen (katolsk) gjør også at den kulturelle avstanden til Europa ikke er så stor som mange andre steder. Det ser man jo på hvor hurtig og godt filippinere som kommer til Norge blir integrert.

Hvordan startet dere opp på Filippinene?

Vi kjøpte tre kraftverk fra staten, og disse var i svært nedslitt tilstand og trengte derfor varierende grad av oppgradering. To av dem lå i områder med urbefolkning, som pga dårlig behandling fra staten i forbindelse med byggingen av kraftverkene hadde et anstrengt forhold til både gamle og ny eier. Vi oppgraderte i kraftverkene og underveis forholdt vi oss til områdets beboere slik vi jo alltid gjør. Resultatet ble så bra at FN presenterte vår jobb som rettesnor for andre; og det er vi selvsagt svært stolt over.

Hvorfor Filippinene?

Vi ser fortsatt store muligheter på Filippinene, og har alt betydelige prosjekter under utvikling. Det er ikke pengene som hindrer videre vekst; det er beslutningstid på filippinsk side.

dam plantabagan

Så filippinsk byråkrati er tregt?

Naturligvis skal ethvert land vurdere prosjekter seriøst; slik det også skjer i Vesten. Her går det imidlertid mange år etter at et prosjekt er ferdigutredet, og klart til beslutning og gjennomføring. Dette er naturligvis et problem for oss, for vi må jo holde prosjektet varmt mens det venter.

Erkjenner myndighetene problemet?

Jada, og President Duterte har undertegnet et eget direktiv for å få opp farten på beslutninger som bare ligger der. Generelt kan sies – og jeg kan si det med bakgrunn fra flere bransjer og i mange u-land – at reglene ofte er laget for å gjøre beslutningsprosessen vanskelig og dermed trekke ut tiden. Dette for å sørge for at noen skal skjære igjennom, og få penger for det bakveien. Korrupsjon er nå uønsket verden over, og kan unngås ved blant annet å forenkle regler, f.eks direktiver som det Duerte nå har undertegnet. For ordens skyld bade SN Power og vår lokale partner har nulltoleranse når det gjelder korrupsjon.

Hvilke prosjekter gjelder dette direktivet?

Det gjelder prosjekter av nasjonal viktighet. Vi ser allerede effekt av direktivet; etter at utredningene er gjort etter reglene, skal vedtak gjøres etter 25/30 dager.  Dette gjelder for store infrastrukturprosjekter, bl a kraftverk. Det kan nevnes at også deres Statnett – NGCP – har de samme utfordringer i prosjektgjennomføring som oss.

Dere har en lokal partner – Aboitiz Power. Hvordan virker det? Telenor vil jo helst unngå lokale partnere.

Det virker godt om du har en helproff stor partner som oss. Å etablere denne type business i et land i den tredje verden er nesten umulig uten og god lokal industri- eller finanspartner. Men, man skal passe seg vel for hvem man samarbeider med, selvsagt.

Hvor mye har dere investert så langt?

Alt i alt rundt en milliard USD. Herav 325 millioner USD i kraftverk i Ambuklao og 530 millioner USD i kraftverk i Magat.  Herav faller 50% på SN Power. Så vi forvalter store ressurser.

Hvor mye mere skal dere investere?

Vårt nærmeste prosjekt er Alimit, hvor vi regner med å investere flere hundre millioner USD. Vi regner overordnet 2,5 – 4,5 millioner USD pr MW i investering, alt etter hva som må gjøres for å få anlegget i gang.

Flere dammer har brutt sammen i det siste, med katastrofale følger. Får dette følger for dere?

Vi står overfor strenge internasjonale og lokale lover som fungerer på dette feltet. All bygningsmasse inkludert dammene blir dimensjonert etter de strengeste regler, og på Filippinene, som er et jordskjelvområde, er disse spesifikasjonene spesielt strenge. De dammene som ikke holder er de som av forskjellige grunner ikke er ordentlig dimensjonert og/eller bygget.

Er prosjektene her som i Norge rent teknisk?

Nord på Filippinene har de mye fjell, som i Norge. Forskjellen er at vi ikke har platåer/vidder høyt over havet, slik at dammene kan bygges der. Derfor blir filippinske dammer liggende lenger nede i terrenget enn i Norge. Adkomst til prosjektområdene er også en utfordring, vi må selv bygge veiene og holde disse ved like, noe som er krevende spesielt i regntiden da jordras er vanlig.

vindmolle ved havet

Blir dere med på veksten i sol og vind?

Vi tar den utfordringen, og planlegger faktisk å bygge et flytende solpark på 3-400MW selv. Det skal flyte bak en av våre dammer. Dette er helt ny anvendelse av solteknologi, som gleder oss til a være med på. I tillegg til å produsere kraft, vil den flytende solparken dekke til magasinets overflate, og dermed redusere fordampningen, som er høy i et tropisk land. Dette gir derfor mere vann som kan omsettes til kraft. Dessuten kjøler vannet ned solcellene, og dette gir opptil 10% økt produksjon av solkraft sammenlignet med en tradisjonell landbasert installasjon. Vi er iferd med å installere et pilotprosjekt basert på ett norsk konsept som anvender de samme sirkulære flyterne som fiskemærer, med en membran som flyter på overflaten. På denne membranen installeres solpanelene.

Kan sol bli stort?

Ettersom Filippinene ligger i tropene og dermed har mye sol, er potensialet i så måte stort, men det er interessant å observere at selv her regner vi med at panelene vil kun produsere i gjennomsnitt 17 til 20 % av tiden (pga av skyet vær etc.) Landet har omtrent samme landmasse som Norge, men med over 100 millioner mennesker. Landet importerer mat, og da blir spørsmålet om hva tilgjengelig dyrkbar mark skal brukes til, viktig. Dette er en avgjørende grunn til at vi fokuserer på flytende solparker.

Men bygging på tak er mulig; så landets ledende storsenterkjede SM har satt i gang en stor satsing på dette.

Hvordan driver dere selskapet?

Vi har brukt mye ressurser på å bygge opp personalet på kraftverkene og har nå en godt utdannet og robust arbeidstokk. Nå er vi kun 2 nordmenn av totalt 120-130 ansatte; 80-90 av disse er ute på kraftverkene på driften.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

Vi har som sagt godt med prosjekter, og enda flere kan det bli, om det blir fredeligere tilstander på Mindanao i sør (som har muslimske opprørere, red. anm). Idag gjør vi intet på Mindanao, pga av sikkerhetssituasjonen der. Mindanao har store muligheter, som vi gjerne vil benytte, om fredsprosessen lykkes og om strømkabler til andre deler av Filippinene legges.

Hvordan er strømmarkedet her på Filippinene?

Filippinene har i mange år slitt med ubalanse mellom produksjon og forbruk, noe som har ført til periodevis utkobling av strøm i store områder, (brown out som det kalles her), ikke bare i grisgrendte strøk, men også i de store byene.

Ny etablering av tradisjonell basislast (kull og gas) samt og ny fornybar kraft fra vind og sol har balansert dette bilde, så i dag opplever vi veldig sjelden brown out i Metro Manila og de andre storbyene på Filippinene.

Den siste tids etablering av vind og sol har forøvrig gitt myndighetene utfordringer i å utforme reguleringsmekanismer, både tekniske og på tariffsiden, noe som gjør jobben med a forutsi det fremtidige energimarkedet vanskeligere enn før.

Det tar typisk 6-8 år å få et vannkraftverk opp og stå, og i denne perioden kan markedet ha endret seg.  Vind og sol jobber jo med maks 1-2 år, noe som gir større usikkerhet i å forutse fremtidig pris og markedsutvikling for oss som jobber på lengre sikt. Vind- og solteknologi blir jo bedre og billigere hele tiden, mens turbinteknologien(effektivitet) knapt har endret seg siden 1890.

Er det nødvendig med kullkraftverk her?

Vår lokale partner bygger faktisk nye kullkraftverk, som vi ikke er med på.  Filippinene er idag delt i tre geografiske kraftmarkeder, Mindanao, Visayas og Luzon, og man trenger noen som leverer «basislasten» - altså den stabile kraftproduksjonen som ligger i bunn og som kan ta støyten når vann, sol og vind ikke kan levere. Dette er spesielt nødvendig så lenge man ikke binder landet sammen kraftmessig, noe som jo ville muliggjøre import og eksport av kraft mellom de tre regionene.

Presidenten har sterkt fokus på at infrastruktur skal fungere bedre; derfor mere kullkraft inntil fornybart kan levere trygghet.

Blir Filippinene bundet sammen til ett kraftmarked?
I dag er et norsk selskap i gang med en sjøkabel fra sørlige Mindanao og nordover etter oppdrag fra NGCP (tilsvarende Statnett). Bransjen følger spent med, for dette er uvant teknologi her. Blir prosjektet vellykket, vil det åpne for at alle tre kraftregioner bindes sammen. Da vil vind eller sol i sør kunne omsettes i kraft som kanskje leveres i nord; og da blir kullkraft mindre viktig. Så vi sier lykke til til de norske som jobber med dette prosjektet; det åpner store perspektiver.


Så står det bare igjen å ønske Valdal lykke til, dette er vel plasserte offentlige midler, vil vi si. Både i forhold til avkastning i fremtiden tilbake til Norge, og i forhold til å nå grønne klimamål.

Les også dette fra Filippinene:

SN Power gir noe tilbake til de samfunnene de jobber i, slik skikk og bruk er i bransjen

Filippinene - endelig på vei til velstand

Filipinene - spansk i 333 år

Hjelpende engler i Tacloban, Filippinene

Norske Nexans med viktig jobb på Filippinene

 

Hva med å lese:

Dra på sykkeltur i Spania
Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år
Hvor mye skog er det i Europa, og hva betyr det?
Hvordan se på kunst?
San Pedro del Pinatar er min by

Les også:

Tilbake til naturen – naturvin og økologisk vin
Helse: Det gode liv i Spania
På leting etter inspirasjonen
Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?