Vi har 41 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Filippinene - spansk i 333 år Featured

Written by Redaksjonen
Filippinene - spansk i 333 år © pavel Chernobrivets - Fotolia.com

Allerede i 1521 ble øygruppen funnet av oppdageren Magelan – han med Magelan-stredet, sør for det amerikanske kontinent. Han krevet øyene for Spania, men det ble ikke gjort stort med det på kort sikt. Først i 1565 startet den spanske koloniseringen – og kolonistene kom fra «Ny-Spania», som er dagens Mexico.

Filippinene før spanjolene

© Alena Yakusheva - Fotolia.comFør spanjolene var øygruppen oppdelt i mange ulike stater, det hadde vært innvandring fra mange ulike kanter, og befolkningen var derfor svært sammensatt. Kinesiske handlende hadde allerede gjort seg gjeldene – Filippinene har fortsatt et betydelig kinesisk innslag.

Det viktigste som skjedde rett før spanjolene, var at arabere hadde kommet sjøveien for å utbre islam. De hadde startet alt i 1380 helt i sør, i Sulu, som ble omdannet til et sultanat. Litt etter litt kom de stadig nordover, og på 1500-tallet var også dagens hovedstad Manilla muslimsk. Ekspansjonen foregikk ikke uten motstand; det var fortsatt stater som likte fremgangen dårlig – og denne striden gjorde det enkelt for spanjolene å inngå allianser som en del av koloniseringen.

Spanjolene rykker inn

© David Davis - Fotolia.comI 1565 kom spanjolene på skip fra Mexico. De ble nærmest ønsket velkommen blant ikke-muslimske stater på Filippinene, og ordnet raskt opp med de muslimske statene; den siste fienden som ble slått var den kinesiske sjørøverkongen Limahong, som ble slått i 1571. I sør hadde islam rukket å slå rot, så her forble noen muslimer. Sjørøvere herifra angrep øyene i nord – og spanjolene kalte dem «moros» - samme navn som de satte på spanske muslimer… I nord var det imidlertid «fri bane» for misjonærer, og de jobbet like grundig som i Latin-Amerika – og i dag er Filiippinene 90% kristent.

I flere hundre år ble nå Filippinene bundet sammen med Mexico gjennom to årlige «galeier » - skip som brakte varer og folk – og ideer. Fra Amerika ankom tomater, chilli, ananas og annet. Om bord var det både spanjoler fra Spania – og «latinos» fra Mexico.

Filipinene ble først overtatt direkte av Madrid rundt – og på den tid Mexico brøt med Spania.

«Ingen diskriminering»

© Galyna Andrushko - Fotolia.comEuropeiske kolonister i Asia diskriminerte de lokale sterkt – og denne «apartheiden» skulle til slutt bygge opp en avstand som gikk over i hat ved frigjøringen mange hundre år etter. Men ikke så på Filippinene. «Her satt alle ved samme bord», som en besøkende europeer observerte. Spanjolene kjørte samme linje i andre kolonier. Derimot var det i starten samme skille som i Sør-Amerika når det gjaldt offentlige verv; øverst kom de som var født i Fastlands-Spania. Deretter kom de som var født av disse – «criollos». Steget ned på stigen kom ulike blandingsraser, «mestizo» - på Filiipinene ble dette riktig mange avarter, siden man kunne blande både latinos fra Amerika, europeere og asiater. Etterkommerne etter kolonistene – i alle farvevarianter – ble etter hvert mange og rike, og dette skulle komme til å påvirke historiens gang. Det kom nemlig ikke bare varer fra Mexico; det kom ideer fra de Sør-Amerikanske revolusjonene også. Og det var de «lokale spanske» som ville ha forandring, «hel-asiatene » var ikke like involvert. Første endring var at «alle kunne bli embetsmenn» i den lokale administrasjonen.

Spansk påvirker lokalt språk

Før spanjolene var Filippinene mange land som hadde mange språk. Det lokalspråket de har i dag, snakkes mest rundt hovedstaden. Spansk bidrar med over 2000 ord og vendinger i dette språket. For eksempel heter gate kalye og sko sapatos.. I sør snakker også i dag et par millioner en dialekt som ligger tett opp til spansk. Både familienavn og fornavn på Filippinene er fortsatt spanske.

1800-tallet – økonomisk suksess

På 1800-tallet ble havnene åpnet for handel med alle land – og mange ble rike – og utenverdenens ideer strømmet inn. De spansktalende – kanskje 1,5 millioner på slutten av århundret (av ca 10 millioner) – ønsket reformer. På 1890-tallet ble det klart at Madrid nektet – og resultatet ble en revolusjonsbevegelse; inspirert av Amerika. I 1897 var seieren nesten vunnet – men så glapp det i aller siste runde….

USA vil knuse spansk språk på Filippinene

Filippinene erklærer seg uavhengig i juni under det spanske navnet Repubica Filipina – men så kommer den spansk-amerikanske krigen, og Spania blir tvunget til å gi fra seg Cuba, Puerto Rico….og Filipinene, mot 20 mill dollar i kompensasjon. Det viser seg raskt at amerikanerne synes at uavhengighet er en dårlig ide.

USA vant den filippinsk-amerikanske krigen som startet i 1899– og opprenskningene skal ha foregått helt frem til 1913. I enden av denne krigen var det nesten ingen spansktalende igjen. «Alle over 10 år skytes» rapporterer en amerikansk avis….

Fra 1900 setter amerikanerne i gang med skole for alle – en skole som skulle lære alle engelsk, mens spansk ble undertrykket. En liten spansktalende overklasse overlevet; de hadde vel penger nok til å innrette seg – inntil videre. Deres skjebne ble forseglet under andre verdenskrig av japanerne; da fikk de gjenværende «spanjoler» så hard medfart at selv Franco brøt med Japan i 1945 i protest mot krigsforbrytelsene.

Situasjonen tvang amerikanerne til å gi innrømmelser, og i 1903 lovet de at Filippinene skulle få bli selvstendig etter hvert; i 1935 fikk de et visst indre selvstyre som «Commonwealth» - det samme som Puerto Rico fikk. Den første presidenten, Manuel Quezon, var «spansk». I 1946 ble landet så helt selvstendig, med sitt eget språk samt engelsk som offisielle språk. Det offisielle navnet på landet er på engelsk og «filippinsk». Etterkrigstiden ble preget av diktatur og udugelig styre, men nå er endelig landet på vei til å bli et vellykket demokrati.

Voldsom historie

Det spesielle med Filippinene er jo at de var spansk i 333 år uten at spansk er offisielt språk i dag. Det kan man skjønne ut fra alt som skjedde på 1900-tallet. Men kultur og religion er fortsatt spanskinspirert, og kontakten med Spania er positiv i dag.

Filippinene på den grønne gren

I dag er landet i sterk vekst. Det bor faktisk 100 millioner der, og i tillegg bor 12 millioner filippinere i utlandet. Landet er på vel 300 000 km2, litt mindre enn Norge – og sjøutsikt har de jo rikelig av! Det setter bl a de mange turistene pris på.