Vi har 166 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Filippinene – endelig på vei mot en velstand

Written by Redaksjonen

Filippinenes over 100 millioner er endelig på vei til velstand. Det er mange filippinere i Norge; så hvorfor ikke lese litt om dette øyriket?

Vi tar utgangspunkt hos et norsk selskap i hovedstaden Manila.

SN Power er eid av den norske staten, og er tungt inne i filippinsk vannkraft. Vi møter Kjell Valdal, som er Vice President og ansvarlig for forretningsutvikling i deres deleide filippinske selskap, høyt oppe i en skyskraper i Manilas forretningsområde Bonifacio Global City.  Skyskraperen har en fiffig innretning for at man skal komme raskt opp; heisen stopper bare i annenhver etasje. Færre stopp ja, og litt kan man jo gå, selv i en så fin bygning!

Valdal holder til sammen med staben i SN Aboitiz ,felleseid med et av Filippinenes største kraftselskaper. Han kjenner Filippinene godt, etter åtte år i Manila, og gjennom utstrakt kontakt med landet før det.

kjel valdal
Filippinene er Europa nært rent kulturelt

Filippinene er mye nærmere Europa kulturelt enn andre deler av Asia, som Thailand eller China, forteller Valldal. Landet var i 333 år under Spania, og deretter USA. De er hovedsakelig katolikker. I tillegg snakker folk stort sett engelsk, og engelsk er ett av to offisielle språk, så europeere vil ikke føle seg fremmede.

For Filippinene er språkkunnskap en viktig faktor for å hevde seg i konkurransen med Vietnam og Thailand, som ikke er like engelskkyndige.

En praktisk ulempe for turisme er at det er få direkteflyvninger fra Europa, pga en ekstraskatt som Filippinene fortsatt har på dette. Dermed må man fly via et sted for å komme frem, men det er verdt det! Fra Amsterdam er det kun en kort stopp i Taiwan underveis, ellers må man bytte fly. Fra London går det imidlertid direktefly med Filippinenes nasjonale flyselskap Philippine Airways.

Langvarig norsk kontakt med Filippinene

Norske sjøfolk oppdaget tidlig Filippinene, og norsk skipsfart opprettholder fortsatt kontakten, nå med Filippinene som rekrutteringsområde for nye sjøfolk. Kontakten har gjort at mange norske sjøfolk har slått seg ned i Manila-området. Det er også nordmenn med sjø- og annen bakgrunn i landet; særlig konsentrert rundt storbyen Cebu i sør.

Hvordan bør utenlandske selskaper jobbe på Filippinene?

Valdal har arbeidet utenlands for norske selskaper siden 1979. Før har han jobbet bla i elektronikkselskapet Nera i Latin-Amerika og Afrika. Han mener det må gjøres et godt forarbeide fra begge sider før man går i gang med et samarbeid, dette gjelder spesielt for vannkraft bransjen som har lang tidshorisont.

I Latin-Amerika var det tidligere typisk at mange USA- og andre utenlandske selskaper gikk inn kun for å tømme selskapene de kjøpte, og så tok de med seg pengene ut av landet, noe som også har skjedd i Asia. Loverket er derfor ofte satt opp slik at en er tvunget til å ha en lokal partner, gjerne med majoritetseierskap.

God kjemi og gjensidig forståelse/respekt overfor samarbeidspartner, godt avtaleverk samt myndighetsoppfølging må være på plass for at samarbeidet skal bli en suksess, mener Valdal.

Når det gjelder samarbeide med norsk næringsliv, kan det fungere greit for store profesjonelle selskaper som har ressurser til a gjøre de nødvendige forundersøkelser og oppfølging, og spesielt i de tilfeller hvor lokal lov krever at det lokale selskap skal ha majoriteten av aksjene. For mindre selskaper som ikke har disse ressursene, kan dette by på problemer og kan lett bli litt sjansespill og kostnaden ved å feile kan bli svært høy.

kart fil

Filippinene åpner for kineserne

Filippinene har nå åpnet for kinesiske investeringer – hva annet kan man gjøre, så sterk som pågangen er? Her balanserer Filippinene så godt de kan innflytelse fra USA, China og andre makter i området. Eldre kinesiske bosettinger er dominerende i lokaløkonomien, her som i andre deler av Sør-Øst-Asia.  Noen rike spanske slekter overlevet mange runder med massakre (først krigen med USA, så japanerne), og er fortsatt tungvektere i økonomien.

Dagens president: infrastruktur og kamp mot korrupsjon

Dagens president, Duerte, er kjent også i utlandet for svært så friske uttalelser, samt en krig mot narkotika som anvender virkemidler som neppe er gangbare i Vesten. I tillegg til narkotika, står korrupsjon på hans nei-liste; samt sterk utbygging av infrastruktur.

De to siste tiltakene var absolutt påkrevet. Når det gjelder korrupsjon, er det to viktige aspekter; det første er det rent politimessige; altså å finne og straffe korrupsjon. Det andre er å forebygge korrupsjon. Typisk for store deler av den tredje verden er at lover og regler er laget på en slik måte at det trengtes en maktperson til å skjære igjennom, mot betaling selvsagt. Derfor blir forenkling av disse reglene også en del av kampen mot korrupsjon. Dette er et av satsingsområdene i dag.

Når det gjelder infrastruktur, har Filippinene først nå skjønt det Thailand skjønte for 20 -25 år siden; og landet ligger langt bak i konkurransen med andre asiatiske land. Men nå kjøres det på. Landet trenger telekom, havner, kraftverk, kraftlinjer, veier, toglinjer etc. «Skytrain» bygges nå helt ut til hovedflyplassen, og mange nye motorveier er bygget av private, mot bompenger. Akselerasjonen i utbyggingen er radikal, men det er mangt å ta av fortsatt. Lover for å bygge er fortsatt håpløse, men det jobbes med saken; og nå skal i alle fall nasjonalt prioriterte sektorer få gjennomført prosjekter uten å vente på evigheten. Fortsatt venter hovedflyplassen på en ny rullebane; og resultatet er gjennomgående forsinkelser i flytrafikken over hele landet.

Mens man venter på utbygging er trafikken tett og treg mange steder – det er ikke uvanlig å stå opp fem om morgenen for å komme seg på jobb.

Elektrifisering av trafikken er ikke kommet ordentlig i gang i landet ennå; i motsetning til i Japan, som jo ligger i nord. Man starter med å elektrifisere totaktere; de forurenser nemlig kraftig.

tacloban bro

Fysisk har Filippinene og Norge mange fellestrekk

Filippinene er omtrent like stort som Norge, og med omtrent like mye fjell. Landbruk har man likevel plass til, til tross for over 100 millioner innbyggere. Gjennomsnittsalderen på utøvere i landbruket er 57 år, forteller Valdal; ungdommen søker annet og lettere arbeide.

Engelskkunnskaper og utdannelse er Filippinenes sterke sider

I utkanten er telefonsystemene heller dårlig utbygget, selv om dette nå er på bedringens vei. Telekom er vesentlig for å utvikle et moderne arbeidsliv – ellers blir det mest landbruk, og kanskje turisme.

Filippinene har forsøkt å få fart på utbygging av kraftsektoren ved å privatisere kraftlinjer og kraftstasjoner, og dette arbeidet er fortsatt ikke sluttført. Myndighetene fokuserer på dette både i kraftsektoren og i andre infrastruktur-sektorer.

En styrke ved Filippinene, ved siden av språkkunnskaper, er utdannelsesnivået. Mange utdannede reiser ut for å jobbe og pengene disse sender tilbake til familiene på Filippinene er faktisk landets største inntektskilde i utenlandsk valuta. Mange blir også værende i hjemlandet. Private sykehus er gode og billige, noe som har gitt en stor «medisinsk turisme» - hvor pasientene flyr inn fra andre land, hvor operasjoner og behandling koster mere.

Filippinene mottar mange turister til en rekke perler rundt i øyriket, men Valdal mener man opererer på kapasitetsgrensen – først når infrastrukturen er bedret, kan man håndtere flere. Denne jobben er jo på gang.

Hvilke spesialiteter tilbyr så Filippinene sine turister?

På matsiden er havet en viktig leverandør, med svært rimelige og gode fiskeretter, og ikke minst reker/hummer etc . På drikkesiden har landet utrolig mange gode fruktjuicer; ulike sorter mango for eksempel. Dette smaker helt fortreffelig når man lager det av fullmoden tropisk frukt; noe man jo ikke får i Nord-Europa. Så har man god risvin, San Miguel øl og naturligvis lokal rum. I utkantene er det fortsatt slik at menn nyter alkohol, kvinner ikke – her er henger den gamle mexicanske macho-kulturen igjen. (Mexico administrerte Filippinene i det spanske verdensrike frem til Mexico selv ble uavhengig.)  I Manila er menn og kvinner likestilte når det gjelder å kunne ta seg en øl, mener Valdal – det blir «som resten av verden». Vi kan for egen regning tilføye at vin laget av vindruer har en svært liten rolle på Filippinene; og er ganske dyr, som i resten av Sørøst-Asia. Men dette vil nok endre seg.

Filippinerne bærer ikke nag til japanere eller andre

Under andre verdenskrig drev japanske styrker en svært hensynsløs krigføring, som innbefattet rene massakrer, blant annet av spansktalende. De gikk så langt at selv fascistiske Franco til slutt erklærte Japan krig. I dag er det svært lite igjen av hat mot japanerne; Filippinene har lagt det vonde bak seg.

basilica taal

Amerikansk er populært - men «alle» på Filippinene har spanske navn

Forholdet til Spania i dag er klart svekket. For en generasjon siden var spansk en del av skoleverket, nå har stort sett engelsk overtatt. Amerikanerne kjørte jo hardt på dette da de styrte, men nå ser det ut å ha gått enda lenger. Det som gjenstår er at de fleste filippinere har spanske navn, og byene også – navn som de i dag ikke helt forstår. Vi spår at spanjolene kommer tilbake, rent kulturelt sett, slik de jo gjør mange andre steder, siden spansk er blitt et så stort verdensspråk.

Det er USA filippinere nå drømmer om; de som tok Filippinene fra Spania. Det er en betydelig emigrasjon til USA, selv om filippinere er stolt av eget land også. Så har de arvet visse skikker fra USA, og kanskje satt dem på spissen. Når et shoppingsenter åpner for dagen, gjaller nasjonalsangen ut av høyttalerne, og da må alle reise seg, og filippinere holde høyre hånd på hjertet. Det samme skjer på alle andre arrangementer.

USA hadde før baser på Filippinene, og selv om soldatene nå har forlatt landet, bygsler fortsatt USA baseområdene. Amerikansk lov gjelder derfor fortsatt i Subic Bay og på Clark; dette betyr blant annet at trafikkregler faktisk gjelder her. Mange fra Manila har fått bot allerede på trafikklys nummer to; der står ”amerikansk” politi og tar imot.

Det å være hvit, eller ‘’americano’’ som det kalles, er for øvrig overraskende hyggelig på Filippinene; man får automatisk tillit og slipper derfor med laber kontroll ved inngang til shoppingsentre (ja, det er flyplass-kontroll også der; det ser ut som om landet ansetter vektere for å få ned arbeidsledigheten!). Man kan bli litt skremt av all denne tilliten; en del amerikanere/europeere oppfører seg jo slett ikke så pent; det er jo brodne kar overalt…likevel; er du hvit, så er du bra.

rismarker fil

Filippinene er et fint land å jobbe og reise i

Filippinene er et greit land å jobbe i for skandinaver. Det er vektere mer eller mindre overalt og alt vaktholdet hjelper. Drap og andre forbrytelser begås stort sett innenfor kriminelle miljøer, gjerne tilknyttet narkotika miljøet. Ellers må man selvsagt bruke hodet på Filippinene som alle andre steder; og ikke utfordre. Fattige strøk trenger ikke å være farlige, men det kan være lurt å ha med lokale, f eks taxisjåfører, noe som øker tryggheten. Har man et godt forhold til noen i slummen, kan man nesten ha det tryggere der enn noe annet sted; siden det er tette nettverk mellom beboerne der, og de passer på hverandre.

Filippinene har en stor utfordring i fattigdommen; selv i Manila må halvparten av beboerne beskrives som enten fattige eller lutfattige.

Det finnes mange gode reiseråd når man drar til et land som Filippinene når det gjelder helse. Men utgangspunktet er at et godt og stabilt klima gjør at man blir mindre syk. Spiser man i tillegg sunn lokal mat, slik som fersk, moden frukt og havets ferske frukter, blir helsen enda bedre. Så må man bare «oppføre seg», som Valdal sier, så går det stort sett bra. Sunn fornuft gjør helsen bra – uten at vi av den grunn fraråder vaksinasjoner.

Filippinere er et folk det er lett å komme overens med, sier Valdal. De har godt humør, er lettlivet, og elsker en spøk – (pass dog på om mottager liker spøken, det kan være noen kulturelle forskjeller, red. anm). Det er viktig å kunne si ja eller nei, for i den lokale kultur prøver man å unngå å si nei, mens det egentlig settes stor pris på at man klarer å være åpen, også når man sier nei; da kan man jo gjøre noe annet istedenfor.

Filippinene innbyr til besøk

Norsk presse har en tendens til å tegne et ensidig negativt bilde av fjerne land, mener Valdal. Da han bodde i San Paolo (Brasil), spurte bekjente hjemme om han turde å bo der. Men der han bodde, var det nesten tryggere enn i Norge – og ikke slik avisene i Norge rapporterte. Pressen har jo som oppgave å få frem det som må rettes på, samt informere om utfordringer. Det er jo dette som er spennende å lese om, ikke det kjedelige om at alt er OK. På Filippinene er det i alle fall mulig å ha det trygt og godt, det er fint å jobbe der – og landet er et fortreffelig turistmål, med mange perler. Det er bare å komme, reklamerer Valdal, som har kjent landet i mange år, og som i de siste 8 år har arbeidet i Manila.

 

Les mer om Filippinene her:

Filipinene - spansk i 333 år

Hjelpende engler i Tacloban, Filippinene

Norske Nexans med viktig jobb på Filippinene

Hva med å lese:

Dra på sykkeltur i Spania
Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år
Hvor mye skog er det i Europa, og hva betyr det?
Hvordan se på kunst?
San Pedro del Pinatar er min by

Les også:

Tilbake til naturen – naturvin og økologisk vin
Helse: Det gode liv i Spania
På leting etter inspirasjonen
Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?