Vi har 33 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Olga Kodajova — Ville gifte meg i Spania – ble non grata i hjemlandet

Written by

Olga Kodajova var en anerkjent skuespiller ved The black light Theatre i Praha da hun fant kjærligheten i Spania og ville gifte seg. Året var 1980 og i kommunistiske Tjekkoslovakia ble Olga fratatt nasjonalitet og innreiserett til eget land.

-Jeg var persona non grata og ble nektet innreise i ti år, slår Olga fast. Men så løste jo saken seg selv! I 1989 brøt diktaturet sammen og demokratiet innført. I dag har jeg dobbelt nasjonalitet, sier hun og legge smilende til at hun neste dag skal til Praha på besøk.

Intervjuet finner sted i Albir, hvor Olga også bor. Med seg har hun en bunke bilder fra sin karriere ved det Black Theatre. Man ser fort at hun ikke var noen persona non grata på denne tiden. Et av fotografiene viser henne ung og smilende sammen med en staselig mann- daværende prins Filipe av Spania!

-Egentlig hadde jeg ikke lov til å komme tett på den spanske prinsen. Men jeg hadde venner i departementet og fikk dermed lov til å la meg avbilde ved siden av ham. På et annet er hun sammen med sin venn Vaclav Havel.

-Jeg har kjent Vaclac fra barndommen av og lenge før han ble president, fastslår hun enkelt. Blant vennene er også den spanske filmskaperen Carlos Saura som står bak kjente filmer som Boda de sangre og Carmen.

På tross av at hun har beveget seg i de øverste kretser i hjemlandet, finnes ikke Olga blasert. Hun snakker fort og smiler mye. Vesenet er åpent og imøtekommende. Det røde, lange håret beveger seg i takt med gestikuleringen når hun snakker om oppvekst i landet hun en gang ble nektet adgang til.

Olga ble født i Tatra-fjellene i Slovakia i 1950.

Etter frigjøringen i mai 1945 slo president Beneš slo fast at regjeringen skulle rense Tsjekkoslovakia for tyskere. Høsten 1946 var det kun ti prosent av den tyske minoriteten igjen i landet. 3,5 millioner etniske tsjekkere med tyske røtter ble tvangsflyktet. Mange ble også drept.

-Jeg husker de gikk i gatene med sine små kofferter som inneholdt familiens eiedeler. Husene deres ble gitt bort til slovakiske familier, minnes Olga og legger til at disse familiene hadde bodd i landet i mange generasjoner. Fremdeles pågår det en etisk debatt om dette i hjemlandet hennes.

Oppvekst i Karsbad

Som så mange andre måtte Olgas far arbeide i urangruvene.

-Det var hardt arbeid under dårlige leveforhold. Husene var i dårlig forfatning. Det fantes ikke innlagt vann og boligene var fuktige. Men regjeringen startet fort byggingen av nye boliger i Ostrov, Kalovy Vary og Karlsbad. I sistnevnte vokste jeg opp. Byen er forøvrig kjent fordi tyskerne overtok den i 1940 og brukte den til fengsel og konsentrasjonsleir. I denne vakre byen hadde jeg en lykkelig oppvekst sammen med mine fire søsken, sier Olga.

-På den tiden jobbet foreldrene mens barna passet på hverandre. Vi dro fra skolen og hjem. Og vi så etter hverandre. Jeg hadde en lykkelig oppvekst. Skolen tilbød gratis aktiviteter. Selv likte jeg gymnastikk veldig godt. Og kunstløp på skøyter! Det elsket jeg. Russisk var obligatorisk fag på skolen. Litteratur og språk sto også mitt hjerte nært. Mine foreldre kunne ikke annet enn slovakisk. Selv lærte jeg meg etterhvert også tysk.

Dessverre døde Olgas far av kreft da hun bare var 14 år, noe som skyldes arbeidet i urangruvene.

-Min mor satt da tilbake med fem barn å forsørge. Så jeg måtte ta meg arbeid ved byens fabrikk. Men i Ostrov fantes et kulturhus hvor direktøren og hans kone var teaterkunstnere. Der startet min interesse for teater. Egentlig var planene å studere ved landbrukshøgskolen. Men kjærligheten til teater vant og jeg studerte i stedet ved konservatoriet i Praha. Det var også der jeg arbeidet ved “’The black Theatre” før jeg ville til Spania. Og nå har jeg bodd her halve livet, smiler hun.

Godt mottatt av nordmenn

-Jeg har bodd i Albir siden 1982. Men den gang fantes det ingen fra Tsjekkia her. Men jeg var heldig! Nordmenn i området gav meg muligheter. Jeg har stått i butikk og opptrådt på moteshow for den norske skinnbutikken. Nordmenn ble mine første venner her!

Olga legger også til at mange av vennene nå har dratt til Norge. Men hun har holdt kontakten.

-Jeg har vært på ferie flere ganger i Norge på besøk. Blant annet i Fredrikstad, Ørje og Oslo. Samarbeider med russere

Olga skulle senere få nytte av sine russiske språkferdigheter.

-På -90-tallet begynte jeg å arbeide sammen med bofaste russere som arbeidet i eiendomsbransjen.

Det var ikke mange som snakket russsisk her, så det ble et marked for meg. Jeg tolket også.

Etter 32 år i Spania liker jeg meg godt her. Men jeg savner det kulturelle livet i hjembyen Praha, det må innrømmes. Nå gleder jeg meg veldig til å komme tilbake, avslutter hun før hun skal hjem. Det er tid for å pakke.