Vi har 87 gjester og ingen medlemmer på besøk.

SAN PEDRO DEL PINATAR: Dette er min by

Written by

Velkommen til oss – sier Ole Bekkevold, og slår ut med armen! San Pedro – eller mer spesifikt – bydelen Lo Págan og tilgrensende Santiago La Ribera er Oles paradis i Spania.

Nå kan man kanskje innvende at en eiendomsmegler alltid vil beskrive sin egen by som et paradis. Sant nok; men ikke fullstendig. For det første selger Ole langt utover sin egen by. For det andre: hvorfor er Ole eiendomsmegler akkurat her? Jo, fordi han valgte denne byen.

Ole forteller at San Pedro ofte er annengangsvalget for skandinavere. De er alt kommet ned til Spania, og så ender de opp litt lenger sør enn tyngdepunktet for den skandinaviske befolkningen.

Ole har 16 års fartstid i Spania – og som eiendomsmegler her. De første åtte årene bodde han lenger nord. Men etter hvert ble det San Pedro når de skulle noe, med familie og venner, så hvorfor ikke bo der da? Til slutt flyttet han.

Hva er det som er så flott med San Pedro da? Ole er fra Hedemarken – 100 km nord for Oslo, ca 100 km fra grensen til Sverige. Han er en jordnær type; som de ofte er i dette området. Men akkurat da blir han litt drømmende; Lo Págan har et enda bedre klima, reklamerer han. Det er pga Mar Menor. Dette havet er varmere og saltere. Begge deler hjelper. Så er det mindre bølger enn i Middelhavet, og langgrunt – og ekte, lange sandstrender. Så finnes det også rene saltsjøer, slik som man også har i Torrevieja og nordover.

Perfekt for både voksne og barn. Det er enda mindre regn – og enda mere sol – enn i byene lenger nord.

Ole tar oss med på en liten rundtur i sin by. Først reiser vi ut til Middelhavssiden. Der har de et avsaltingsanlegg – det er det som produserer ferskvannet som området benytter.

San Pedro ligger altså mot to hav; Middelhavet ytterst; så er det en landtunge, og så er det Mar Menor på den andre siden.

Landtungen strekker seg nesten ned til La Manga – det er bare 300 meter over, forteller Ole. Og på lavvann kan du vasse over – bare 40 cm dybde..

Men det betyr at Mar Menor får skiftet ut (litt) vann – og ikke blir helt innelukket. Men det er jo ikke store utskiftningen – følgelig økt saltinnhold–og Mar Menor er størst i verden av sitt slag – hele 170 km2. Dybden er aldri mere enn 7 meter.

Dette betyr at skipstrafikken ikke kan gå ved San Pedro; den går igjennom en kanal langt nede på La Manga; der kan ganske store båter passere. Ved San Pedro kan jo bare luftputebåter ta seg frem.

Landtungen «mellom havene» består av et stort og spennende naturområde – med flamingoer som går omkring i de store saltvannsinnsjøene på jakt etter føde. Det er mye annet fugleliv også; vi traff på en fuglekikker fra Storbritannia med en enorm telelinse; fuglekikkere er faktisk en gren av turismen. Utenfor naturparken er det saltproduksjon; slik som lenger oppover kysten. De anvender både bulldosere og snøfresere for å samle opp saltet, som havner i store hauger. Dessuten er det en stor marina – med masse flotte båter. San Pedro har faktisk to nautiske klubber; en for hvert hav!

Saltet blir utskilt i flere prosesser, og er det et eget basseng hvor gjørme (eller Lodo som spanjolene sier). Gjørme kan være svært så sunt. Dette er faktisk naturens eget gratis-spa. Gratis-gjørmen stinker dessverre; og tåler du ikke dette, kan du kjøpe renset luktfri gjørme på beholdere.

Gjørmen er svært så salt – og strammer huden opp skikkelig. Den inneholder masse mineraler og vitaminer, sies det. For at det skal fungere, må det være så varmt at den stivner på en time. Etter dette tar du den av – i saltvannsbassengene på den ene siden av moloen – ikke i Mar Menor, på den andre. Det er faktisk bot for å forurense Mar Menor med gjørmen. Ole fraråder å dusje av seg hjemme – det har han prøvet en gang – og han har helst ikke lyst til å tenke på opprydningsjobben etterpå….

Ute i gjørmen treffer vi på tre glade svensker; Bosse, Kikki og Birgitta – som stråler og gjerne vil bli tatt bilde av; for da kan de vise sine venner hvor skitne de var…

I tillegg har anlegget en saltbekk hvor vannet går over i en rosa farve; og hvor en vask hjelper mot psoriasis og eksem. Også denne er naturens egen gave – og helt gratis å benytte. I august benyttes denne av tusenvis hver dag.

Ute på moloen treffer vi på Petter Dahl, som er formann i den norske klubben. Han kan fortelle at det er 80 medlemmer i klubben, som samles med jevne mellomrom for å spille petanque. Etterpå er det felles måltid på restaurant; og da runder man av på en svært så gemyttlig måte.

Enhver by med respekt for seg selv har jo en Bodega – og denne byen har to…. Vi svinger innom, og der står det tønne på tønne med spennende innhold, samt enkel beskrivelse utenpå tønnene. «Denne rødvinen er litt søt» - stod det på en av dem. Så kan man prøve seg frem, enten det er rød- eller hvitvin; eller spennende champagner. Man får topp betjening. En helt annen opplevelse enn å gå på supermarkedet. Anbefales! Så har de selvsagt jamon – skinke – til; for det må man kjøpe når man kjøper god vin.

Spania er jo som en hatt med hattebrem; og på toppen er høylandet. Bremmen er av varierende bredde; men aldri så bred som ved San Pedro. Derfor er det flatt; helt topp for sykling, reklamerer Ole – og kommunen arrangerer annenhver søndag en felles sykkeltur han gjerne deltar i; ut fra San Pedro ved kirkeplassen og rundt Lo Pagan til Naturparken. Det er praktisk å komme seg rundt med sykkel; derfor er sykkel ofte transportmiddel når han har fri. Han skryter på seg å ha tilbakelagt 400 km i år! Det er sunt–sier han; mens han påpeker at man kommer seg enda lenger om man benytter elektrisk sykkel. Så må det sies at Ole også formidler elektriske sykler; både for kjøp og leie.

Vanlige sykler kan man leie på turistkontoret. I San Pedro går bebyggelsen helt ut til Mar Menor – og i de første rekkene bak stranden er det jevn, tett og lav bebyggelse – ofte en labyrint av enveiskjøringer. «Se der borte,» sier Ole på vei forbi; «der er det en portugiser som driver en restaurant som er helt bortgjemt, men jammen er han flink, og jeg har sett han har hatt opptil 30 meters kø utenfor».

San Pedro og Mar Menor er kjent for sine betydelige sportsanlegg også. Både for liten og stor. Rosenborg og Molde fra Norge, f eks, er her i januar- februar. De har et voldsomt treningsanlegg som tiltrekker seg fotballklubber fra hele Europa – når de ikke spiller serier/cup hjemme. I tillegg har de anlegg for alle mulige andre sporter og aktiviteter – «Zumbo» for eksempel – og dette er for folk flest. Eller hva med «fitball»? Det er ofte fullt på anlegget, forteller Ole – også fordi de naturligvis har noen gode restauranter…

Vi tar et stopp ved stranden, og går inn på Oles favorittstrandkafe der nede. Her samles barn og barnebarn om sommeren; flott is og dessuten hoppeslått utenfor, forteller han. Han har tre barnebarn og to barn; og alle var her i juli. Da elsker de å padle også; og det lar seg gjøre. Rett nedover strandpromenaden krysser man en usynlig grense inn i nabobyen San Javier (den med flyplassen!) – og bydelen der heter Santiago la Ribera. Her er det utleie av kanoer og dessuten båtskole.

Det er faktisk fordeler med at dette er to byer, for de har forskjellig tid på siestaen, så dermed er det en halvtime mindre det er stengt begge steder! Og er det stengt, kan man jo dra opp til mega-senteret Dos Mares – hvor det er åpent absolutt alle dager.

«Er det noe dere ikke har?», spør vi – og får kontant svar: «Innbrudd». I mine åtte år her har jeg til gode å høre om innbrudd hos mine mange venner. San Pedro er veldig stille slik sett. Det er færre utlendinger her, særlig tyskere/engelskmenn, men mange nok. Og de utenlandske kriminelle har hittil funnet seg andre jaktmarker, forteller han. Flere spanjoler og færre utlendinger enn lenger nord gjør også byen til en annen opplevelse - en mix som Ole synes er optimal.

San Pedro har sin egen lokale fiskeflåte, som går ut i Mar Menor. Siden dette er et smult hav, er båtene deretter; små og greie. De fanger bl.a noen lokale fiskearter som kan anbefales, men vi skjønner ål er det store produktet. Gjerne for eksport; Danmark er et stort marked. Våre danske lesere kan møte opp der nede og skaffe seg særdeles fersk vare – ål er en opplevelse de fleste nordmenn med glede overlater til dere dansker…..

Før sine 16 år som eiendomsmegler drev Ole med import og distribusjon av grønnsaker; et selskap han så solgte. Virketrangen var imidlertid for stor til å bli «rentenist» - og han stortrives som eiendomsmegler. Nå er det masse gode prosjekter igjen, reklamerer han. Nå har markedet kommet seg så pass at mindre entreprenører setter i gang igjen; og Ole hjelper gjerne til med salget. Men ikke for alle påpeker han, mens vi går gatelangs. «Der borte er det et prosjekt hvor de bygger alt for tett, og dessuten så ser jeg at de jukser med murarbeidet, og dekker det over etterpå…så dem selger jeg ikke for». Synd å høre at alle useriøse fortsatt ikke er borte, selv om mange er det, innen bransjen.

Ole er svært så matnyttig av seg – og når Sett Utenfra kommer på besøk, har han sørget for sponsing; gratis bevertning på en av de norske stamrestaurantene. Et lite steinkast fra stranden. Maten på Gallego smaker udmerket den; og vi får en prat med eieren etterpå. Og Ole får vist seg som den kremmeren han er!

«Se her,» - sier han, idet vi vandrer rundt i byen. «Her bygger man flotte, nye leiligheter med to soverom, to bad terrasse og patio for fra 115.000 €. Det er slik det skal være, la prisene holde seg på det nivået, for da blir markedet mye større»….og sånn er det, Ole er alltid litt på jobb. Etterpå viser han et flott leilighetskompleks med superutsikt over Mar Menor. Joda, mulighetene er mange, prisene er kommet ned, og kvaliteten er gått opp. Og flere nordboere får opp øynene for området.

Ole selv er i San Pedro/Lo Págan det meste av året – men er i Norge ca 2-3 måneder om sommeren; for da er det rolige tider i bransjen. Han er mye på farten utenfor San Pedro også – både på jobb, men dessuten privat. Han har nettopp vært på utflukt med venner – i tre biler – til en lunch i Rebate – opp fra nabobyen Pilar de la Horadada. Det er samme sted som Høyreformannen i Torre de la Horadada anbefalte… så med dobbel anbefaling, vil vi håpe at noen av våre lesere vil slå følge til dette historiske restaurantanlegget «oppe i appelsinlunden».

Så forlater vi Ole i samme rundkjøring hvor han først ønsket oss velkommen; og konstaterer at nordboere har fått seg enda et alternativ når det gjelder attraktive beliggenheter – og alle er jo mest glad i «sin by» - og Ole er mest glad i det sammenhengende byområdet Lo Págan/San Pedro del Pinatar/Santiago La Ribera.