Vi har 39 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Nytt vikingtokt Europa rundt; skip blir sjøsatt september 2018

Written by Redaksjonen

Pilegrim og viking Eivind Luthen er iferd med å bygge sitt vikingskip nummer to – en kopi av Klåstadskipet til 12 millioner kroner. Skipet skal så på langtur Europa rundt. 1608 personer har pr des 2017 meldt seg på for å være «medseilende» på en strekning.

Til sjøsettingen 8.september 2018 i Tønsberg har Luthen innbudt høy og lav; forrige gang kom både konge og spansk ambassadør. Den spanske ambassadøren kom pga det nære samarbeide mellom Luthen og ambassaden; vikingene etterlot seg jo betydelige spor i Spania, og også etterpå var det tett kontakt; Sigurd Jorsalfare gjenerobret muslimske områder i Spania og Portugal på sin vei til Jerusalem, og i dag sender jo Eivind Luthen av gårde store mengder pilegrimer til gamle vikingtrakter i Nord-Spania. Ikke rart at «pilegrimsvinen» på Vinmonopolet kommer fra Nord-Spania; med hjelp av Luthen/Pilegrimsfellesskapet, selvsagt!

Så må man jo nevne at verdens største vikingfestival er i  - Spania (kanskje vi i Norden burde lære å dra veksler på vår historie og gjøre det samme?)  Baskisk skipsbyggingstradisjon er dessuten svært lik vikingenes; vikingenes herjinger i Spania bidro til å forme landet (se egen artikkel om dette).

Og Luthen har ikke tenkt å glemme Spania når hans vikingskip skal seile Europa rundt; Spania er beæret med riktig mange stopp.

Eivind Luthen i vikingskip 2

Hvilke typer vikingskip er gjenoppbygget?

Så er jo naturligvis ikke et vikingskip bare et vikingskip; det er flere typer – selvsagt. Osebergskipet var et statusskip, for å vise seg frem, fra 800-tallet. Det kunne bare vise seg i kystfarvann. Gokstadskipet var havgående, og større – og fra 900-tallet. Klåstadskipet – som ikke er så kjent – var et skip fra 1000-tallet, og det var et handelsskip; et skip som seilte til Amerika, om nødvendig. Eller inn i Middelhavet.  Dette skipet tok man altså med seg fra vikingtiden og inn i tidlig middelalder.

I tillegg til Oseberg-skipet og nå Klåstad-skipet, har entusiastene i Tønsberg bygget to småbåter og en lettbåt i vikingstil; den siste en kopi fra Gokstad-funnet. Så Klåstadskipet er Luthens bygg nummer fire, og han meddeler gjerne at forrige skip holdt tidsplanen, så man begynner å få erfaring!  Mye av arbeidet i stiftelsen (som driver arbeidet) er frivillig, men tre båtbyggere får faktisk lønn for strevet. Dette er spesial-kompetanse; og blant dem vi traff, var en fra Armenia, og en fra USA.


vikingredskaperEl-motor; og samarbeid på høyskolenivå

Luthen er ikke bare til stede for turister der de holder til på «Vikingodden» midt i Tønsberg….de samarbeider også med akademia. Luthen viser stolt frem et internasjonalt seminar om vikingtiden gjennomført av den lokale høyskole; med foredragsholdere fra hele Europa.  Tønsberg og Vestfold er i ferd med å bli et av flere tyngdepunkter innen området for forskere.

Samarbeidet med akademia går videre enn som så. Vikingene reiste nok på russiske elver med kun armkraft og vind; men dette er litt for tregt for Luthen; selv om det meste han gjør er autentisk. Så vikingskipet utstyres med en elektrisk motor som skal hjelpe skipet gjennom Russland – og denne motoren utvikles av den lokale høyskolen; hvor studentene får bryne seg på en svært så praktisk oppgave. 8,5 tonn skal batteriet veie; så det blir jo flott ballast i bunnen av båten.

Kola-halvøya og Kvitsjøen – flere røtter enn vi visste om

Først farer Luthen fra Tønsberg langs norskekysten; så blir han ført av vinden langs Kola-halvøya og inn i Kvitsjøen. Den siste er den eneste stekningen uten amatørseilere om bord; her kan jo vikingene virkelig få testet sine ferdigheter, selv om sommeren.   Som for alle delstrekninger, har han forsket i hva som bandt folk sammen i hine hårde dage. Russere kom til disse områdene først på 1500-tallet. Før det var det samer, og øst for det, andre folk, slik som «koner». Handelen mellom disse områdene var langt større enn man visste før; skattleggingen også.  Blant annet gikk det i hvalross-olje og tenner/ben, samt dun – meddeler Luthen. Nordmenn i nord hadde ingen interesse av å orientere andre om denne lukrative handelen; derfor har den vært ukjent til nå.  Senere kom «pomor-handelen», med fokus mot innerst i Kvitsjøen.

Overalt hvor han kommer, blir man mottatt; Luthen legger opp til «folk-til-folk»-kontakt; det finnes alltid interesserte «vikinger og pilegrimer» hvor enn man drar. Luthen synes at midt opp i all politikken er det alt for lite fokus på det historiske fellesskap mellom Russland og Norden.

Deretter seiler og driver han nedover Volga; og senere over i Svartehavet. Langs hele turen legges det opp til å gjøre som vikingene; når det blir mørkt, går man til lands. Dog blir det nok litt forskjell på hva man gjør på land…

Danmark har det tyngste vikingmiljøet i dag – i Roskilde

Roskilde har et langt tyngre vikingmiljø enn Tønsberg; det er fordi det er tradisjon i Danmark å donere til slike tiltak – særlig større bedrifter, herunder Carlsberg-bryggeriet.  Danskene har tygde nok, mens Luthen&Co tar det igjen på entusiasme samt utadvendte aktiviteter for lokalbefolkning og turister.  Dansker og svensker (Uppsala) er større på forskning.
Så er det jo slik at svenskene har hatt så mange andre «store tider», at vikingtiden ikke har samme fokus der. Der har de heller gjenskapt et østen-skip; de som i sin tid seilte i tre år helt til China og tilbake, og tok med seg porselen.  Driftskostnadene ved et slikt skip i dag ble nok i største laget; så svenskene virker vaksinert i forhold til å bygge mere.
Driftskostnader for skipene etter bygging tenker også Luthen på. Vikingtokt i dag har nok et noe lavere inntektspotensiale enn den gang……så Luthen tenker å få nabobyen Sandefjord til å overta neste påtenkte bygg; en kopi av Gokstadskipet. Områdene rundt og sør for Sandefjord har jo en solid vikinghistorie; så kanskje de er interessert? Prislappen blir bare 15 millioner, reklamerer Luthen. 

Fuat Sarildis i arbeide ombordIkke vært på «Vikingodden»? Du blir tatt vel imot

Vikingskipene er blitt Vestfolds største turistattraksjon; og hotellet som ligger rett ved fylles opp av turister som har «Vikingodden» øverst på sine Vestfold-planer.

Det er gratis å se byggingen av vikingskip, og i bygget ved siden av tas man imot og gis en omvisning. Det er åpent året rundt; bemannet av frivillige – som også i praksis fungerer som et turistkontor for Tønsberg og Vestfold. Det kommer både enkeltpersoner og grupper; og i tusenvis. 

Da din utsendte ankom skipet, ble vi (i tillegg av Eivind Luthen), møtt av svenske Alex Lindström, armenske Fuat Sarildis og amerikanske Kit Macci som var i gang med å jobbe om bord i skipet.  Alt er autentisk; man anvender samme redskaper som i vikingtiden; og har også spesialtillatelse til å hente de beste eiketrærne i området – i skoger som ellers er fredet.  Luthen påpeker at en stokk ikke må sages opp, men splittes med «øks» - derved unngår man at fibrene blir kuttet av; og skipet flyter mye lettere…så det er mangt og meget å plukke opp – og mye som er mistet på veien til vår moderne tid.

Det samme gjelder jo for seilet; som er laget av ull fra spelsau (som var den samme som vikingene hadde) – her må ullen ikke klippes, man må vente til dyret kvitter seg med ullen – da kuttes ikke ullfibrene og ullen (og derved garnet) blir vannavstøtende. Som jo trengs for et seil, eller for klær om man skal være ute i regn.

Vil du bli medreisende på et vikingskip? Det er fortsatt ledig plass.

1608 personer hadde kjøpt «boarding-kort» a 1000 kroner, og har derved førsterett på å bli «medseilende» - i tillegg til at de derved støtter prosjektet. Men det er fortsatt ledig plass! Man kjøper for en strekning mellom to byer, og prisen ligger på 15-17 000 for en uke; og dette inkluderer mat og overnatting på hotell o.l. – skipet legger jo til kai om kvelden der man kan. Underveis i byene møter man folk fra tilsvarende miljøer – så det er alltid noen lokale som tar imot; derfor blir dette ganske forskjellig fra en normal turistreise.

Noen strekninger er lenger, slik som mellom Skottland og Island, men tre døgn i en båt kan være svært hyggelig det, om servering og aktiviteter er spennende nok.  Toktet går over mange somre fremover; om vinteren legges skipet i opplag. Vikingene overvintret jo når du var ute på tokt – mens dagens reisende nok heller reiser hjem.

I Nord-Spania har Luthen planer om å trekke inn Kristina-foreningen; Håkon Håkonssons datter ble jo spansk prinsesse, og er gravlagt i Spania; noe som har dannet grunnlag for spansk-norsk kulturutveksling og godt samarbeidsklima. Det er også mye annet spennende program i Spania; som i andre land underveis; som knytter an mot de gode kvaliteter i svunne tider.

Kit Macci i aksjon ombord