Vi har 22 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Med bil hele veien til Spania fra Norge

Written by Redaksjonen

Joda, det går an å kjøre ned til Spania; men vanligvis skal man ha en god grunn til å gjøre det – for fly er i utgangspunktet billigere. Men det kan være en artig opplevelse – eller en grei transportetappe, om man f eks har mye bagasje. Eller noe midt imellom.

Det er svært tidlig morgen en lørdag først i oktober. Tre grader ved avreise i sekstiden ved Oslofjorden. VI har valgt ferge Larvik til Hirtshals på toppen av Danmark. Etter fire timer er man på land – et flott skip med høyt tempo; SuperSpeed fra Color Lne.

Man kan også velge Oslo-Kiel; da sparer man jo flere kilometer – og det finnes en annen rute til Kiel fra Gøteborg. Men lørdag kveld på et «cruiseskip» høres ikke fristende ut om man skal kjøre langt neste dag; til det er det for mange feststemte mennesker om bord, med ditto lydnivå langt utover natten.  I dette tilfelle var det knapt økonomisk fornuftig heller – skjønt det varierer over året.

Det er i alle fall en imponerende parkeringsplass som går inn i fergen, og man kan kjøre flere inn samtidig, selvsagt. Man er sjekket inn på forhånd, så når man passerer kontrollen før parkeringsplassen, vet Color Line alt hvem man er. Vel parkert inne i buken på «hvalen» begir vi oss opp i de øvre etasjer. Det er høstferie på Østlandet og følgelig stappfullt; men et sete i «flyseteavdelingen» var ledig, selv ved sen bestilling. Det finnes for øvrig «business-avdeling» samt restaurant-buffet-reservasjon – men for denne overfarten er flysete nok, synes vi.  Det var absolutt flysete nok, men plassen mellom radene kunne flyselskapene absolutt kopiert…

Man sitter jo ikke i setet hele tiden; det er kafeteria med helt grei mat – og naturligvis tax-free. Og mye annet.  I tax-free’n plukket vi med oss vann; det viste seg å være et smart trekk, siden bensinstasjonene nedover Europa mener vann er svært så verdifullt. Dessuten tok vi med oss noen få ølbokser samt en hvitvin og rødvin; begge de to med skrukork – slik at man ikke trengte å drikke opp alt når de først var åpnet.  Så er det naturligvis topp tilbud til dem som er på tax-free for å kjøpe billig – men vi synes kanskje at Color Line var vel pågående med sin store plakat; «Har du husket snus?» I vårt tilfelle hadde vi ikke det, og hadde heller ikke tenkt å huske det.  Greit nok at snusbrukere får billig vare; men ingen grunn til å forsøke å rekruttere nye brukere?

Vi skulle møte opp en time før avgang i Larvik – og fikk i tillegg SMS om å komme enda tidligere, for å ha tid til forsterket grensekontroll.  Da må man ta seg tid til å sløve litt om bord, slik at man er klar til utfordringene som kommer på veiene nedover i Danmark.

Mange stresser ved ankomst Danmark, og går ned i sine biler i god tid for å kjede seg der nede. Ta det med ro; det sies fra når det er på tide å gå ned til bilen! Vår sidemann ble purret ut av sin kone lenge før tiden – vi kunne ikke dy oss og bemerket at det var da svært så tidlig han ble tauet inn….. Det hørte hun nok; og slikt ville hun ikke ha på seg – så de ble stående lenge ute i gangen og betrakte Color Lines kart samt prate. Men mange andre dro altså ned i «buken» lenge før de måtte.

 

Jylland – husk fartsgrensen!

Så rundt kl 12.00 ruller vi i land i Danmark, og kort etter er man ute på supre veier med fartsgrense 130.  Legg merke til skiltet med fartsgrenser når du kjører inn i et nytt land! Det var det ikke alle som hadde gjort av dem som var på fergen. De var nok raskt ute i bilene sine – men trege på veien!  Greit nok, men fire felter er det jo bare å kjøre forbi dem som tror at fartsgrensen er 110.  Det går fort gjennom Danmark – men Danmark er ikke et så lite land som mange i Norge og Sverige tror. Det er faktisk 345 km ned til grensen – og i den andre retningen – fra København til Esbjerg - er det 325 km.  Dessuten er det ikke kun jorder i Danmark; det er skoger også – men landets sterke landbruk gjør at utlendinger ikke tenker på at landet er mer enn kun ut uendelig jorde. Alt dette får du ryddet opp i mens du flyr lavt over dansk jord.

Men tilbake til vår tur. Det er viktig på langtur å stoppe ca hver andre time, selv om man ikke føler det slik mens man kjører. Når man derimot stiger ut av bilen, kjenner man hvor godt det gjør! Så benytt bensinstasjonene til både bensinfylling og småkjøp av drikke; du trenger jevn tilførsel…ellers «tørker du inn» på en langtur.  I tilknytning til bensinstasjonene er det jo oftest matservering også, så du raskt får tilført næring før du drar videre. Slik gikk det til at vi fikk en svært rask innføring i dansk veimat.

Meljgaard Slott i Danmark

Så passerer vi grensen til Tyskland. Du merker det knapt; rent bortsett fra at det jo på tysk side er handlesentere hvor skandinaver kan kjøpe billig det som er dyrt lenger nord; særlig det som kan drikkes.  Men legg også merke til køen andre veien; ved veien nordover vaier alle nordiske flagg; det er en felles grensestasjon. På tysk radio hørte vi at køen for å komme inn i Skandinavia var på over en time. Så det er greit å kjøre ut av Skandinavia – skal du kjøre inn, anbefaler vi nok Kiel-fergen!

Radio er for øvrig en artig opplevelse på vei sørover; man hører jo en masse språk, samtidig som det overalt er musikkanaler man kan nyte.  Har man lært tysk og/eller fransk på skolen, er det jo fint å høre lyden av språkene igjen.

Tyskland; mye skjer på Autobahn

Et mantra i økonomisk debatt i hele Europa mens Merkel har hatt makten, er at tyskerne investerer for lite – og at Autobahn er nedslitt.  Tyskland har jo et gedigent overskudd på handelsbalansen, samt et overskudd i offentlige regnskaper. Siden vi jo kun har en klode, må Tysklands overskudd tilsvare noen andres underskudd – og det er jo nesten umulig for f eks Spania å fjerne underskuddet når tyskerne ikke gir opp sin politikk med å drive med overskudd.

Vel, her observerte vi bedring. Det var reparasjonsarbeider langs Autobahn så det holder, og noen steder så vi at det ble bygget nye. Så noe skjer – endelig! Om det er nok, er en annen sak; den skal vi komme tilbake til i andre artikler.

Nord for Hamburg kom tiden for første bensinfylling i Tyskland. Der møtte bilen for første gang muligheten for 10% innblanding av bio-bensin. I Norge er innblandingen 0% (men desto mer i diesel). I første runde våget vi ikke EC-10, som det heter – men fant senere ut at det var OK, så i Frankrike var hver tiende kilometer altså fornybar!  Nesten alle biler som er laget etter år 2000 kan ta EC-10, men du må sjekke om din bil er et unntak.

En annen sak vi oppdaget her var at i Tyskland tar man betalt på toalettene på bensinstasjoner; motytelsen er at det skal være rent og pent. Betalingen forsvant for øvrig i Luxemburg, selv om det var samme stasjonskjede. I Frankrike var det fortsatt gratis, men der forsvant toalettsetet. Selv på stasjoner som ellers var førsteklasses, så dette var en måte å markere identitet på! Toalettsetene dukket så opp igjen i Spania; det komiske er jo at siste sted på fransk side var i fransk Catalonia, og det første stedet vi inspiserte på spansk side var fortsatt katalonsk, men da spansk Catalonia. Her var det imidlertid ikke språk og kultur som styrte, når det gjelder noe så viktig som toalettseter, der styrer hovedstaden!

Lørdag er i alle fall en fin dag å kjøre på; mye mindre yrkestrafikk enn vanlig. Bitte litt kø var det vel rett ved Hamburg, men knapt nok til å skape forsinkelser. Vi gikk inn for landing litt lenger sør, men ville først komme inn på rett hovedvei. Enkelt sagt kan man jo fra Hamburg velge å kjøre rett sørover, mot Frankfurt – eller legge litt vestover, via Bremen, og så sør mot Luxemburg. Frankfurt hadde vi prøvet før, så derfor ble det Bremen denne gang. Vi svingte av, og fortsatte noen kilometer på ny Autobahn, og valgte første Autobahn-hotell som ble foreslått.  For dem som ikke har forsøkt det; nedover Europa er det mange overnattingsmuligheter langs motorveiene, knyttet opp mot bensinstasjonene. Det er ideelt når du ikke skal svanse rundt i nærområdene men først og fremst roe ned å tenke på neste dag. For vår del avsluttet vi ca kl seks om ettermiddagen; dette gir mer enn nok reisetid hver dag om man ikke har det for travelt. Stedet vi valgte var nok enkelt og kanskje litt nedslitt. Til gjengjeld måtte vi ned i Spania for å få det like billig.  Og middag hadde de også. For vår del tok vi sikte på svært tidlig avreise neste dag – så dagen var over litt over klokken ni.

Antrekk på vei til varmen!

Ved avreise var temperaturen som sagt 3 grader, og den gikk kraftig opp alt i Danmark; dog også fordi det ble dag. Nede i Nord-Tyskland var det «skiftende sol og regnbyger» og det været fortsatte til langt ned i Frankrike.  Men rundt Lyon (på høyde med Geneve) viste værgudene seg i Middelhavshumør. Og i Spania var det full sommer, etter nordisk definisjon.

Vår løsning var å ha allværsjakke ytterst, og så mange tynne lag innover. Allværsjakken fikk ikke bli med inn på fergen (der var det mange som ikke hadde fått med seg at det faktisk var varmt innendørs).  Jakken var heller ikke nødvendig inne i bilen i Danmark.  Ved avreise om morgenen fra Nord-Tyskland ble genseren droppet, og sør i Frankrike var det kun t-skjorte igjen. Herlig. Da kunne man feire bedre vær i flere runder. Små gleder som lyser opp reisen sørover. For man har jo faktisk god tid underveis; det er jo intet annet som skjer enn det som skjer på veien; og kjøringen er jo halvveis automatisert og styrt fra ryggmargen – skjønner vi dem som kan det. Så langkjøring blir et stykke på vei en meditativ opplevelse; svært så sunn på den måten.

Luxemburg er ikke kun banker!

Dag 2: Sørover i Tyskland, Luxemburg og Nord-Frankrike

Kvar over fem ringte vekkerklokken, og nøkkelen ble innlevert til nattevakten.  Noen «ølpølser» i bilen fungerte som frokost.  Nattevakten var forresten ikke på plass, men satt ute i et uteområde som var nøye innglasset; der ute gjaldt ikke den tyske røykeloven, så man kunne lett lukte seg frem til hvor han satt.  Samme fenomen med tett innglassing og sigartetter så vi for øvrig flere steder i Tyskland – alle land har sine spesialiteter, og her er en av dem.

Så på Autobahn før kl 06.00 en søndags morgen.  Småregn og 100% mørkt, samt neppe mer enn ni grader. Ideen var å være for seg selv og komme raskt frem.  Farten var grei, men alene var man kun en kort stund; ved avkjøring til Bremen var det faktisk kø – selv da! – men heldigvis bare for dem som skulle til Bremen.

Bremen er hansaby og egen tysk delstat – «forbundsland». Men ellers er det Niedersachsen man flyr lavt over fra Nordsjøen og et stykke sørover. Det er faktisk tre saksiske delstater i Tyskland; den øverste heter bare Sachsen, og ligger nord for Tsjekkia – mens Niedesachsen betyr nettop Nedesachsen.  Har du tenkt på hvorfor engelskmenn omtales som anglo-saksere? Det er fordi sakserne kom herifra, mens angloene eller englene (uten vinger!) kom fra Jylland. England har hatt et tett forhold til dette landskapet; det britiske kongehuset het før Hannover, som jo er hovedstad i Niedersachsen. Hitler likte seg slett ikke på disse kanter; han var f eks aldri i Bremen. Det var fordi han mistenkte sine landsmenn her for å sympatisere med britene. I forbindelse med verdenskrigene endret kongehuset navn – et av navnene deres er nå Mountbatten – dette var før Battenberg; rent tysk. Ikke rart tyskerne var skuffet over at britene ikke gikk inn i første verdenskrig på deres side.

Det er naturlig å tenke historie og mer idet man flyr sørover; litt øst for Nederland. Snart er vi ute av Niedersachsen. Byer som Dormund og Køln blir passert, og bensintanken må igjen fylles; mens Tyskland våkner opp til en ny dag. Dog ikke en helt vanlig dag - siden det er fridag på mandag (Tysklands samlingsdag)… og dermed er det langhelg for mange. Sør for Køln styrte imidlertid Garmin oss inn i noe uventet; et hull i Tysklands Autobahn-nett Vi kjørte faktisk på veier med ned i 70 i fartsgrense til vi var ganske nær Luxemburg. Nå skal vi ile til og si at vi så flere steder at ny motorvei var under bygging; så presset fra EU-partene om at Tyskland må få opp farten ser altså ut til å ha virket, i alle fall litt.

Men lav fart har sine fordeler også. Ute på et jorde så vi et hyggelig gjestehus som viste seg å ha hjemmelaget mat; så det ble vår tidlig-lunch.  Så var det masse spennende biler der også; en bilklubb var tydeligvis ute på felles søndagstur.

Bilklubb på tur - her ved to av bilene

Deretter gled vi over grensen til Luxemburg – ingen kontroll der. Rett etter grensen var det en bensinstasjon; den anbefaler vi leserne å anvende, for nede i Luxemburg by er det kø for bensinfylling.  Det virket som hele Europas rasteplass – det var nok flere enn oss som stoppet bare fordi vi så vidt var innom et nytt land. Bensinkøen fortalte også sitt om prisene her i forhold til nabolandene. Større kjøretøy er forresten tvunget til å kjøre på motorveien der -  biler kan se seg om. Rett etter rasteplassen får man valget mellom Frankrike eller Belgia – og vi kjørte rett sørover; ingen kontroll inn i Frankrike; men stort flott skilt med fartsgrenser, selvsagt.

Den første strekningen i Frankrike var 110-vei – men så sendte Garmin oss over på betalingsvei – og der er grensen 130. Franskmennene er smarte nok til å sette opp skilter med at «du er nå på en privilegert vei» - med høyere fartsgrenser samt høyere standard. Samt mindre trafikk, selvsagt, siden mange lokale ikke liker å betale. Kanskje dette er formelen til å få bilister til å like bompenger?  Driften av disse veiene var tydeligvis satt ut til private selskaper, på vår vei kom vi over to slike selskaper, som hver hadde standardisert rasteplasser, og sørget for høy standard. Unntatt toalettseter, da – men er man fransk så er man fransk.

På denne måten surfet vi nedover Frankrike, og parkerte en time eller så nord for Lyon. Stedsvalget hadde flere grunner; for det første var det ikke så mange hoteller langs motorveien lenger nord i landet.  Uansett ville vi posisjonere oss overfor marerittet Lyon – der hadde vi satt oss fast før. Planen var tidlig opp mandag morgen, for å slippe igjennom sentrum av byen før trafikken våknet for alvor.  Vi hadde også egentlig kjørt mer enn langt nok – og ved fem-seks tiden fant vi oss derfor et Ibiz-hotell på en rasteplass. Her snakker man om langt høyere pris og standard enn natten før (NB-Tyskland har også dyre hoteller!).  Middag hadde de også – da måtte man reservere på forhånd og vi ble tildelt kl 20:00  God biff med lokal vin – og bare en kelner i lokalet (her var man produktiv!!) Vi oppdaget imidlertid at det fantes andre og rimeligere alternativer på rasteplassen; så derfor et tips til dere som kjører der i fremtiden; se dere om før dere bestemmer dere – det er jo nok av tid å ta av. Nå var det dessuten blitt betydelig varmere, og hyggelig å gå rundt og speide.  Likevel var dagen over halv ti – og opp tirsdag morgen klokken kvart over fem.

 

Dag tre: Fra nord for Lyon til nord for Valencia

Opp kvart over fem igjen. Betaling i resepsjonen gikk greit, men nattevakten hadde selvsagt ikke fått beskjeden om å lage matpakke til frokost til oss. Men løp av gårde og gjorde det.  Dagen før hadde resepsjonen sagt at «man betaler jo for frokost uansett» - så da hadde vi motstrebende godtatt fransk matpakke.

Og hva er det så franskmennene setter i gang dagens maskin med? To ferske croissanter, en til og med sjokolade, søtt syltetøy/marmelade…samt en stang med ost. Vel ute i bilen ble osten konsumert, samt annet som var kjøpt inn – mens godterier ble utsatt til en dertil egnet tid (det var bare syltetøyet som ble liggende…)   Så fikk også bilen mat (=EC-10 bensin)…og så bar det  av gårde mot Lyon i mørket.  Det var bra med trafikk, selv på bomvei, og selv i mørket fra klokken seks. Vi la merke til flere hoteller nedover mot Lyon; dette som tips til leserne. Men etter en del anleggsarbeider (dem var det flere av sørover i Frankrike, men ikke i nord,)…styrte Garmin oss inn gjennom bykjernen.  Motorveien ble smalere og smalere, trafikken tettere, og farten lavere og lavere. Klokken ti på syv noterte vi 40 km/t og stadig flere sideveier som øste på flere biler som skulle ha plass på veien. Så bar det gjennom avenyer i sentrum – det var blitt såpass lyst at man kunne skimte litt mer av en fin by med for mye trafikk…  Etterpå har vi sett at det faktisk går motorveier i halvsirkel øst (men ikke vest) for byen, men det var ikke Garmins valg…litt som en opplevelse tvers gjennom Murcia by for en stund siden.

Når vi på denne måten var mer eller mindre tvunget til å studere Lyon innenfra; ser vi for oss scener fra Frankrikes historie. Lyon er jo landets nest største by, og har selvsagt hatt sine revolusjoner slik som Paris.  Frankrike har fra Solkongen av vært svært sentralstyrt. Da Paris gjorde opprør og opprettet Pariserkommunen, gjorde Lyon også opprør. Så langt så godt. Men så kommer det overraskende. Selv midt under opprøret tok Paris seg umaken med å sende en delegasjon til Lyon for å overta styringen av opprøret der. Så uansett rødt eller blått regime; Paris ville bestemme. Det er kun nå i de aller siste årene Frankrike er i ferd med å skjønne hvor fornuftig desentralisering kan være.

Lyon, flott storby, men en utfordring å kjøre igjennom!

Vi var sjeleglad at vi var ferdig trafikkspagettien lenge før folk flest i Lyon tenkte på å kjøre til jobb….og etter en kort tid var vi over på 130-vei igjen, i fin driv opp og ned av dalsider på vei ned mot Middelhavet.

Trafikkultur og fartsgrenser – og Internett

Her passer det godt å komme inn med hvor fort man kommer seg frem. Enkelt sagt kjører man i 130 fra toppen av Danmark og ned til spansk grense; innen Spania er det 120 som gjelder. Så finnes det visse unntak underveis.

Når det gjelder trafikkultur, er det helt greit å kjøre i Tyskland. Der gjelder det først og fremst å passe på trailere som skal kjøre forbi hverandre; av og til i tre kjørefelt, noe som selvsagt kan lage en farlig propp i venstre felt. Men ellers oppfører man seg ryddig og ordentlig i Tyskland – «Ordnung muss sein» - «det må være en orden»….

Frankrike er en langt større utfordring. Franskmennene kjører klint opp i hverandre i høyre felt, mens venstre felt ofte er tomt. I høyre felt er det ofte en som har galt speedometer; derfor går køen ofte under fartsgrensen. Vår løsning – som franskmenn kan styre sin begeistring for – er å legge seg greit i venstre felt og feie av gårde på fartsgrensen. Stabilt. Men så kommer et annet problem; deres hang til å skifte fil/felt helt uten å gi tegn. I tillegg til latinsk hissighet. Nede ved Middelhavskysten fikk vi virkelig merke hva dette innebærer.

På en trefeltsvei lot vi saktegående trailere holde seg for seg selv i høyre felt, og lå selv i midten og kjørte på fartsgrensen. Da kom det en fransk taxi fra ytre venstre og la seg rett foran oss….og han var nesten borti vår bil da han skiftet fil.  Så tutet og gjorde han seg umulig, før han plutselig la seg helt inn i høyre felt. Deretter kjørte han litt frem, og til slutt krysset han plutselig og uten tegn fra innerste til ytterste felt i en operasjon, fortsatt uten å blinke, men med hornet på.  Det han gjorde var å drive «fransk kjøreopplæring» - som han så vidt overlevet. Deretter la han seg helt ut til venstre, en halv meter bak den bilen som lå der. Og begynte å blinke.  Vive la France!  (Leve Frankrike!)

Deretter et par ord om Internett. Mobilnettet – og mobilt internett, er naturligvis upåklagelig hele veien, og har man et abonnement hvor det er greit å bruke sin nordiske kvote i Europa uten ekstra kostnader, så er dette nok.  Har man større behov; f eks jobb – så har hoteller og mange rasteplasser helt grei trådløs dekning; det opplevet vi hele veien; gjennom alle land.

Et eksempel på dette var rett ved den spanske grensen; siste franske stopp – i «den katalanske landsbyen» som franskmennene kalte det. Utmerket Internett. Men franskmenn er franskmenn og frigjorte, uansett om de er katalanere eller ikke.  To franske busser stoppet, med stort sett kvinner, og tross stor kapasitet var det likevel for liten kapasitet på dametoalettet. Da invaderte de herretoalettet; og laget til og med kø der. Ikke nok med det, de fleipet og tullet med de mennene som tilfeldigvis benyttet urinalene akkurat da. Kunne det skjedd i et annet land?

Borg i Perpignan, Fransk Catalonia - nydelig i dag; krig i fortiden!

Fransk Catalonia byr på mange overraskende og ironiske vinkler. I Madrid er man jo nesten sint over at Barcelonas lokal-TV viser værmelding for Fransk Catalonia; men ikke for Madrid….Gateskiltene i Perpignan (i Fransk Catalonia) har både fransk og katalansk tekst – skiltene er en gave fra Barcelona. Skal du lese spansk i området, gjør du det best i Fransk Catalonia, hvor franskmennene skal hjelpe spanske turister. På spansk side av grensen, derimot, er det katalansk som gjelder – så der er det lite spansk å lese… For oss reisende er slikt krydder som gir ekstra opplevelse; for de lokale er dette svært viktige saker.

Etter å ha benyttet Internett og handlet i den katalanske landsbyen, rullet vi over den spanske grensen. Grensestasjonen er under ombygging, så vi får håpe at også i fremtiden går det raskt å komme over. Nå ble vi ikke stoppet. Vi krysset nedover Catalonia (katalansk radio; men vi forstod litt)… og over i Valencia-regionen og stoppet deretter på en rasteplass med hotell nord for byen Valencia. Mange hadde nok kjørt helt frem; kun tre timer igjen – men vi valgte å stoppe i sekstiden som før; og spise middag på restauranten som var over motorveien.  Hotellet var billig, hadde internett, men intet uteareal; dette er stedet for et stopp underveis, kun det. De var i det minste fleksible; dro man før frokost slapp man å betale for frokost….

 

Dag fire: Gjennom Valencia by og ned

Så er det dag fire. Neida, ikke daggry – det er nok mye senere. Nå er klokken er 05.15 – og da starter vi («frokost» ble på bensinstasjonen; greit og enkelt). Nå er det jo ikke så langt igjen heller.

Driven er god i første runde i mørket – men så nærmer Valencia seg. En pen og innholdsrik by; vi anbefaler alle lesere å tilbringe noen dager der. Det har vi gjort i massevis – før – og vi har også sittet bom fast på ringveien – circumvacion – uansett hvor langt ut fra sentrum man kommer, så er det kø likevel.  Så selv lenge før byens innbyggere har stått opp, er køen på gang. Men det glir igjennom – selv om farten er nede på 70 i mange kilometer. Men så er vi igjennom.

Før Valencia er vi ute av bompengestrekningene som gjelder nedover kysten. Noen lurer kanskje på hvor mye bompenger vi brant av på vår vei fra Norge til Spania. Svaret er 114 euro; herav null euro i Tyskland og Luxemburg.

Men så til Garmin. Sør for Valencia by må vi gjøre det eksklusive valget i mørket mellom kystveien AP7, eller å kjøre inne i landet. Garmin har valgt innlandet, men roter det til når vi skal navigere i krysset hvor trafikkstrømmene går hver sin vei. Deretter blir vi kommandert i mørket å kjøre ut på lokalveier – og da får vi en intensiv opplevelse i Valencias søndre forsteder….til slutt overprøver forstanden GPS-en; etter at vi har kjørt rundt og rundt i en rundkjøring. Etter kort tid er elektronikken klar til å overta igjen. Da er vi inne på vei mot innlandet; det er mørkt, og tåke gjør at sikten er null. Vi svetter (nå er det varmere – men det er trafikkforholdene som er håpløse; neste gang AP7 langs kysten!)…..men etter mye kjøring oppoverbakke, brekker vi av over en spennende kryssvei over til en annen nedovermotorvei. Kryssveien, som faktisk er en nasjonalvei (starter med N), har nybyggede parseller som GPS’en ikke forstår; men nå er vi i kjent terreng og hører ikke etter hva den vennlige damen har å si…  Så vi kommer over på neste motorvei der hvor det er et stort fengsel på venstre side av veien; og deretter sklir vi ned til kysten….

Etter litt stopp og avslapning underveis, er vi fremme på kysten kl 09:00 etter tre timer i bilen.   Lyset kom oppe ved fengselet et sted…,og nå er tiden kommet for nye spanske opplevelser.

 

Alternative ruter til Spania

Vi anbefaler absolutt samme vei som vår; og nærmeste alternativ er å kjøre rett frem sør fra Hamburg, og altså ikke mot Bremen. Deretter kan du ta over til Frankrike; mange gjør dette helt sør i Tyskland, kanskje for å unngå så mye som mulig av franske bompenger. Men husk da at trafikken på de tyske Autobahnene på dagtid er mye tettere – i Frankrike kan man betale for å være «privilegert».

Har du ikke allergi mot bompenger, kan du reise gjennom Sveits. Det er en morsom opplevelse; du kan også kjøre utenom motorveier; særlig fordi det er «inngangspenger til sirkuset Sveits», om du er utlending og skal kjøre på motorveier. Sveits er et herlig land; nyt rødvinen Cote du Rhone på Rhonens bredder; skjønt den sveitsiske vinen er så dyr at den holder deg edruelig… Etter Sveits krysser du så inn i Frankrike og kommer inn på den ruten vi beskriver i denne artikkelen.

Sluttelig har du et alternativ vi gjerne anbefaler etter mange gangers bruk: den tyske jernbanen – Deutsche Bahn – har et biltog fra Hamburg og helt ned til (men ikke med) Sveits (Basel-grense).  Toget er en opplevelse i seg selv som anbefales – og økonomisk kommer du slett ikke dårlig ut av det, normalt sett – du sparer jo en hotellovernatting samt mye bensin; og prisen er gjerne litt over 300€.
Familier får egne kupeer – men reiser du alene, blir man plassert i en felleskupe med masse spennende mennesker. Ofte ansatte i Airbus på tjenestereise mellom Hamburg og Toulouse, etter vår erfaring – masses spennende fremtidsvisjoner blir formidlet over en øl eller to…

Så god tur!

Men tilbake til bilturen; vi beskrev her transportetappen; dog med korte dager og avslutning før kl 18:00.  Mange velger å skjøte på et par dager, og allerede da får du med deg mye spennende. Så ikke vær redd for å droppe flyet av og til….Europa mellom Norden og Spania har så mye å by på.

SNUS-reklamen på båten Norge-Danmark var IKKE liten!

Streik mot Norwegian i Argentina - og om billigbilletter til Argentina - reis fra november 2017

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?            

Frisk mage, spist mye og tungt?

Når du ser rødt

More in this category: « Reise med hund I Europa