Vi har 80 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Med klippfisk fra Norge til Spania – og klippfisk til pilegrimer

Written by Eivind Luthen

Klippfiskhandelen gjorde at krstiansundere ble begravet i spansk jord - ballastjord fra skutene. Spanske sjøfolk etterlot seg også avkom i Kristiansund.  Klippfisk var et viktig eksportprodukt.

Omkring 1000-tallet og senere kom åtti prosent av Norges eksportinntektene fra tørrfisk. På denne tiden ble kristendommen innført i Europa, og religionen fastsatte strenge regler for hva man kunne spise. I fastetiden var det ikke tillatt å spise kjøtt, men å spise fisk var i orden. Fasten var mer omfattende i middelalderen - det dreide seg om faste i flere perioder som i alt utgjorde omkring en tredjedel av året. Tørrfisk fra Norge representerte et perfekt svar på denne nye etterspørselen etter mat. Uten disse inntektene fra tørrfisken hadde vi neppe hatt økonomi til å etablere en stat med embetsverk, konge, regjering. I tillegg til at den skapte tørrfiskbryggene i Bergen, finansierte den også byggingen av Nidarosdomen gjennom kirkeskatten. På 1600-tallet var de statlige inntektene 50.000 riksdaler. Samtidig utgjorde tørrfiskeksporten 150. 000 riksdaler.

Santiago

Spansketiden

Klippfisk ble introdusert i Norge på 1600-tallet. Konserveringsmetoden med salting av fisken ble introdusert av spanske fiskere så tidlig som på 1500-tallet da de fisket ved Newfoundland. I 1690-årene slo hollenderen Jappe Ippes seg ned i Kristiansund og startet produksjon etter å ha fått kongelig privilegium. Det meste av fisken ble sendt til Amsterdam, men noen av skipene gikk også direkte til Bilbao. Det ene het treffende nok ” Den forgylte klippfisk”. Det skjedde høsten 1692, og er det første året med dokumentert direkte handel Norge – Spania. Det er ingen tilfeldighet at den direkte eksporten gikk til Bilbao. Nord-Spania lå nærmest Norge og ble fra da av det viktigste markedet for Norge i Spania.

På 1800-tallet styrte Kristiansund en stor del av klippfiskproduksjonen som gikk til de samme landene som importerte tørrfisk fra Norge.

salamanca

Spansketiden kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gis æren av å ha innført bacalao til byen.

Ungene som lekte langs kaiene, lærte seg så godt spansk at de gjerne ble brukt som tolker. Det var ofte norske kvinner som lastet fisken i de mørke lasterommene, der fyrrige spanske matroser lusket omkring. Båtene lå ofte i Kristiansund vinteren over. Rett som det var ble resultatet en ny verdensborger i klippfiskbyen uten nordisk hårvekst.

Det hendte også at spanske sjøfolk døde mens de lå i havnen, lenge hadde de eget gravsted. Det er i dag merket med en minnestein som avbilder en seilskute.

Kristiansunds første offentlige gravsted – på Gomalandet - ble bygget opp av ballastjord som kom med de spanske skutene. Slik kom det seg at kristiansunderne ble gravlagt i spansk jord….

I 1884 ble klippfisknæringen rammet av en økonomisk nedtur. Krakket skyldtes en plutselig fall i prisene på markedet i Spania, med det resultat at klippfiskeksportørene gikk konkurs.

 

«Klippfiskruten»

Fart i eksporten kom først da Tjømerederen Otto Thoresen (1849 -1942) etablerte "Klippfiskruten til Spania».  Som reder gikk Thoresen bevisst inn for å legge om til damp, i motsetning til flere andre norske rederier som holdt seg til seilskuter. Thoresen bygget opp en flåte med spesialbygde linjeskip som sikret god og skånsom transport fra Kristiansund. De fleste skipene hadde spansk-klingende navn som San José, San Miguel, Palma og Santiago; det siste ble bygget i Fredrikstad i 1903.

Thoresen etablerte Spanskelinjen i 1894, senere også Syd-Amerikalinjen i 1914, og sørget dermed for å skape et verdensmarkedet for tørrfisk og klippfisk. Rederiets hovedkontor ble i 1894 flyttet fra Tønsberg til Oslo. Rederiet drev meget godt, men krigsforlis, kostbare nybygg og grådige aksjespekulanter førte til at rederiet var økonomisk ribbet da skipsfartskrisen slo til i 1921. Linjerettighetene ble overdratt til Fred Olsen som drev virksomheten videre frem til 1960-tallet. Tørrfisk- og klippfiskeksporten har etter hvert utviklet seg til å inkludere andre fiskeprodukter. I dag eksporterer Norge fiskeprodukter for ca 20 milliarder kroner. Og som fortalt, det hele startet med et lite rederi på Tjøme (en øy på vestsiden av Oslofjorden).

klippfiskKlippfisk i Porto og Santiago de Compostela

Den retten vi kaller «bakalao», har fått navnet sitt fra det spanske navnet på klippfisk og tørrfisk. Bakalao er rett og slett spansk for torsk. Den portugisiske formen er bacalhau, på italiensk heter det baccalà, Men Portugal er Norges største marked for klippfisk, kjent som bacalhau.

Så populær er fisken at det finnes mellom 500 og 600 ulike bacalhau-oppskrifter. Mange pilegrimer starter sin vandring i Porto i Portugal, herfra er det ca 13 dagers vandring til Santiago de Compostela. Men før man starter turen er det klokt å bli kjent med vakre Porto som har bevart mye av sin sjarm og historie. Også kulinarisk fortjener byen omtale blant annet gjennom kjendiskokken Rui Paulas restaurant DOP på Largo de S Domingos. Her får man servert fem retter klippfisk som basis for alt utenom desserten – tynnskåret som carpaccio, most til puré, fritert… og lekkert dandert på tallerkenen.

Den portugisiske caminoen (pliegrimsleden) passerer ofte livlige markeder med egne boder som frister med norsk klippfisk. Prisen er behagelig, omtrent halvparten av hva man betaler her hjemme.

Synd at det ikke er plass til noen kilo klippfisk i ryggsekken!

På fiskemarkedet i Santiago de Compostela finner man imidlertid islandsk klippfisk. Den er tykk, hvit og koster fem euro mer pr. kilo enn den norske som er tynn og gul og derfor mindre populær.

Men det mye annen sjømat som frister i pilegrimsbyen. Jeg ender opp med Jakobsmuslingen. Det latinske navnet er Pecten jacobaues, oppkalt etter apostelen Jakob. Kamskjell serveres ellers på mange måter; stekt, dampet, kokt, grille, friterert,  gratinert, rå, som sashimi, i sushi, marinert og masse annet.  Ikke noe sted på jorden smaker kamskjell bedre enn i Santiago de Compostela.

 

Pilegrimsleden går helt opp til Norden

I dag går det pilegrimsveier over hele Europa; mange søker tilbake til sine røtter; det er vel så mye kulturelt som religiøst betinget. Mange søker ferie med innhold. I Norge var det et stykke pilegrimsled som har manglet. Men nå kan man gå helt fra f eks Santiago de Compostela, opp til Hirtshals på toppen av Danmark; deretter krysse med ferge til Larvik i Norge – for så å gå opp til Oslo. Der venter Pilegrimsfellesskapet St Jakob (www.pilegrim.no) Man kan selvsagt vandre videre også, om man vil – f eks til Nidarosdommen i Trondheim. Pilegrimsfelleskapet er en drivende kraft bak Larvik-Oslo; men jobber selvsagt sammen med myndighetene.

spaniagravsted

Også på protestantenes gravsted Gomalandet (hovedbildet) – der kristiansunderne ble stedt til hvile, ble det tatt i bruk spansk ballastjord.  Så kristiansundere er gravlagt i spansk jord, og når det gjelder gener; er de altså preget av tette forbindelser mellom Spania og Norge, gjennom lang tid.

Les også:

Spanske naboer på godt og vondt

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Streik mot Norwegian i Argentina - og om billigbilletter til Argentina - reis fra november 2017

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?           

Når du ser rødt

Stortingsrepresentant Henrik Asheim, Høyre, i intervju om hva som er viktigst foran valget 2017

Spanske sykkelstier venter på deg.