Vi har 94 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Spælsau – på sporet av et bedre landbruk?

Written by Redaksjonen

Spælsau forsvarer seg mot ulv, gir bedre kjøtt og ullen er vannavstøtende; og den forsvarer seg. Likevel satser ikke norske myndigheter på dette topproduktet. Vi har besøkt bonde Preben Fossaas, som har drevet med spælsau i snart 30 år.

Spælsau med ull til vikingseil

Vi kom over spælsau i forbindelse med en artikkel om vikingskip som bygges i Tønsberg. Seilet til vikingskipet var laget av ull fra spælsau; spunnet utallige ganger mer enn normal ull i dag; og garnet ble så benyttet til et seil som vikingene brukte i 50 år! Et vikingskip varte i kanskje 30 år; så seilet overlevet altså skipet! Det var elastisk i riktig retning, slik at det var lettere å manøvrere skipet. Og det tålte altså tøff sjø i 50 år!  Men vikingene benyttet ull til mer enn kun seil; klærne var selvsagt også av ull. Spælsau-ull gir klær som er lette, vanntette og varige. Det er derfor man ser fiskere på malerier fra tidligere tider – antrukket i genser og votter. Det var nok! Får du votten ned i saltvann, er det bare å riste den, så er vannet borte!

Spælsau gir kjøtt av verdensklasse!

Enhver som har spist lammekjøtt på en god restaurant i Beijing, vet at kjøttet der kommer fra New Zealand og Australia.  Det er marked for toppkvalitet!  Men har man smakt dette kjøttet, kan man godt sammenligne med norsk lammekjøtt fra spælsau – som holder like høy kvalitet.

Det er ikke uten grunn at Fossaas i Vestfold har kunder blant velbeslåtte fra Oslo. Spælsau er ute det aller meste av året, spiser økologisk dyrket gress om vinteren, og gresser i friområder om sommeren. De er mindre enn vanlig «dumsau» - fordi de ikke er i nærheten av «kraftfor».  Dyrene blir ikke bare mindre; de vokser også saktere.  Naturlig vekst gir best smak!

Etter slakting henges kjøttet opp til modning – noe som ikke skjer med annet lammekjøtt.  Mørt kjøtt er jo best.

spelsauØkologisk spælsau er en kunnskapskrevende produksjon

Du må imidlertid lete godt for å finne dette kvalitetsproduktet; det er ca 9000 gammelnorsk spælsau i Norge, men 1,1millioner «dumsauer». Myndighetene virker fornøyd med antall spælsau; deres første tanke har vært tå være redde rasen fra undergang; ikke at produktet er bra. Kanskje burde myndighetene revurdere sin holdning?  Rent praktisk innebærer myndighetenes holdning at agronomer kan lite om spælsau. Det er disse bøndene støtter seg på i driften. Økologisk spælsaudrift er mere kunnskapskrevende enn vanlig jordbruk; så når agronomene ikke har kunnskap, blir kunnskapskravene for bonden større enn mange kan klare….så vil man ha flere spælsauer, må det satses tilsvarende på kunnskap blant agronomene.

Økologisk spælsau fores med gress (og litt løv) om vinteren; og det er nødvendig med veksling av produksjon pga næringsstoffer i jorden. Fossaas skifter mellom eng, korn, potet og kål; og må kunne alle disse produksjonene – i tillegg til spælsau.  I konvensjonelt jordbruk tilføres næring via kunstgjødsel, og ugress drepes med «plantevernmidler».  I økologisk jordbruk tilbakeføres naturlig gjødsel fra dyrene, samt at jorden harves (dvs. vendes) etter at ugresset spirer om våren, og først deretter kan man så. Derfor blir det en noe kortere vekstsesong, og avkastning på arealenhet blir også mindre. Men kvaliteten blir bedre; og «mark gjør jobben» med å holde jorden god; den drepes ikke. Jorden må heller ikke presses flat av tunge maskiner; og den må være varm/tørr nok til å bearbeides; alt dette er hensyn man ikke trenger å ta i konvensjonelt jordbruk.

I tillegg anvendes utmark i stor stil. Konvensjonelt sauehold gjør også dette; men der er utmarksbruk i nedgang. Bruk av utmark innebærer jo at bonden ikke kun blir avhengig av mark han/hun selv eier.

Det finnes kostnadsbesparelser også i økologisk landbruk! Plantevern (gift!) og kunstgjødsel koster mye penger for konvensjonelt landbruk, og hos Fossaas anvender sauene naturmetoden for å frembringe neste generasjon; kostnadsparende dette også; og et stort ansvar for en utplukket vær som får ansvar for 16 søyer eller så!

Dyremedisin er også dyrt; og økologisk produksjon anvender nesten ingenting i forhold til vanlig landbruk.

Dramatisk på Lindholmen i Oslofjorden; spælsau forsvarte seg

Spælsau har høyere overlevelsesprosent når de beiter i naturen enn «dumsau». Dette er fordi den er sky, skeptisk og forsvarer seg.  Dette er instinkter som er blitt avlet vekk i «dumsau» - man har ønsket en medgjørlig og tillitsfull sau; som er greit i fjøset, men ikke i møte med villdyr.

Skepsisen betyr at spælsauen gjemmer seg bort fra våre kameraer, og først er fotogen når Fossaas er i nærheten.

ingen fotograf takk

Dramaet på Lindholmen i Oslofjorden fant sted 3.9.17. En båt la til, og familien slapp løs sin hund; sikkert uvitende om beitende sau. Instinktene i hunden våknet, og den gikk til angrep –  tilskuere fortalte senere om hva som hendte:

Ledersauen samlet flokken bak seg, og så gikk hun mot hunden med hornene nede. I basketaket som fulgte, ble ledersauen skambitt og døde; hun ofret seg. Hunden fikk også hard medfart, og stakk av etter at kampen var over. Alle de andre sauene ble derfor reddet. Familien som eide hunden, evakuerte omgående, og politiet har ikke funnet dem. Ledersauen ble obdusert og destruert av myndighetene; slik er rutinen i slike saker. 

skjerfSpælsau har ull som kan bli en eksportsuksess

Det er ikke bare kjøttet som er førsteklasses; også ullen er det.

Vanlig norsk ull har lav kvalitet og ender gjerne som sistesortering i England; om den da i det hele tatt blir solgt.

Ull fra spælsau ble anvendt fra uminnelige tider til høyverdige, lette klær som stod seg mot vind og vær. Spælsau har flere lag med ull; innerull og dekkhår; som har ulike anvendelsesområder.  Dekkhårene er mye lenger enn innerullen; det er derfor de kan dekke, naturligvis!

Kunstnere, som jo er avhengig av kvalitet til sine verker, anvender fortsatt slik ull – men markedet kunne vært mye, mye større.

Dagens spælsau-ull er mye bedre enn «dumsauen» - og kan anvendes i mange produkter; slik som vannavstøtende votter. Men kvaliteten når ikke Shetlandsullnivå – den som anvendes til tweed-stoffer.  Dette er fordi man ikke har valgt å sortere på ull ved avl.  Vikingene så godt hvilke værer som hadde flott ull; og de ble brukt i avl, og etter noen generasjoner var ullkvaliteten upåklagelig. Saken er at innimellom ull er det også noen hudutvekster – det bransjen kaller «døde hår». Disse gjør at det klør om ullen kommer rett på huden. God avl – som på Shetland – innebærer at man velger værer med minst mulig slike «døde hår».  Belønningen for slik avl er et marked for luksusklær til høy pris blant verdens rikeste; altså det som må kalles et drømmemarked for produsentene. Men for å nå dit må noen løfte frem mulighetene.

Spælsauproduksjon som arbeidstrening og som vedlikehold av kulturlandskap

Økologisk produksjon er mer arbeidskrevende enn vanlig jordbruk; dette kan også være en fordel, siden arbeidet på gården derved må gjøres av flere/mange – mens vanlige bønder er mye alene; i en slik grad at det kan være et psykologisk problem.

Preben Fossaas har samarbeidsavtale med NAV – og flere kommuner plasserer seks ungdommer i alderen 20–26 år hos ham for at de skal få arbeidspraksis. Å lære unge å arbeide er ingen enkel oppgave; men den er betalt fra NAV – så dermed tjener Fossaas faktisk penger på at arbeid blir utført. Samfunnet får til gjengjeld penset disse ungdommene inn på et godt spor.

800 millioner arbeidsplasser sies å ryke de neste årene pga robotisering; noe som særlig gjelder enkle jobber; altså startjobbene. Hva gjør man da for at de unge skal komme i gang? Kanskje økologisk jordbruk kan være en del av løsningen?

I tillegg får Fossaas betalt for at sauene beiter ned arealer om sommeren –«vedlikehold av kulturlandskap» kalles dette; mange liker jo ikke at landskaper gror igjen. Noe som før var en kostnad (når det var på annenmanns grunn), er altså blitt en inntektspost – og dette går igjen i hele Europa.

Spælsau; manglende satsing på markedsføring

Jordbruket generelt har jo sine innarbeidede markedskanaler frem til forbruker, men disse virker i liten grad for økologisk landbruk. Det går så langt at økologisk melk av og til blir blandet inn i vanlig melk, bare for å bli kvitt varen. Så langt har ikke landbrukets samvirke satset på økologiske produkter. Landbruket har sine interne konkurranser for kvalitet; her premieres gjerne «store raser»…

Preben Fossaas i saueskinnPreben Fossaas selger derfor direkte til forbruker selv. Han er blant annet ute på lokale messer med stand; noe som er sosialt men samtidig noe spesielt for en som tross alt driver produksjonsbedriften. Men mest selger han rett til en kundekrets som er opparbeidet gjennom 30 år. Spælsauen innleveres til Noturas slakteri, og han får dem tilbake; deretter deles slaktet opp og pakkes – enten utført av egne ansatte, eller av et arbeidsfellesskap. Alt overvåket av Notura, slik at ting er som de skal være. Kunder kan bestille oppdeling slik de ønsker; noen vil f eks ha pinnekjøtt, andre ikke – og man kan kjøpe den delen av dyret som faller i smak.  Kunder er vanligvis både feinschmeckere og i øvre inntektssjikt – selv om produktene ikke er veldig dyre; særlig i forhold til å ha så høy kvalitet som de har.

Direktesalg fungerer for Fossaas med så lang fartstid som han har; men er noe vanskeligere for de mange nykommerne i bransjen. Fossaas selv har hjulpet 50-60 produsenter i gang lokalt i Vestfold, og har fått pris for innsatsen.

ullvotterDet nye i dagligvaremarkedet er jo «matkasser» levert på døren; men selv dette er for stort for hver enkelt gård. Det er heller intet koordinerende ledd som kan organisere distribusjonen. Hvor er f eks Rema i dette, som jo har snakket så varmt om lokal produksjon?

Eksport er heller ikke ivaretatt – noe som vel reflekterer at myndighetene ikke ser for seg at spælsau skal vokse. Fossaas har faktisk vært med på et fremstøt på matmessen i Berlin; men der laget man pølse av sauen; en merkelig måte å selge det luksusproduktet spælsau er. Prisen ble for høy for en slik pølse, og så stoppet det med det.

Så de som ønsker å smake er altså henvist til å kontakte en av de gårdene hvor landets få spælsauer går rundt; og få levert direkte.  Lykke til; men det er jo å håpe at noe nytt kan skje på markedsfronten!

Det skal nevnes at Røros har gjort en god jobb for å markedsføre økologisk mat.  Røros-mat begynte med et eget meieri og omfatter nå mye annet. Så noe skjer!

Spinneri på vei ut

Grunnen til at vikingseilet kunne produseres, er at det finnes et spinneri som kan spinne like grundig som vikingene gjorde; mange ganger flere tvinninger enn i dagens ullprodukter. Slike muligheter er i ferd med å forsvinne, og er en del av den infrastrukturen som må bevares eller gjenvinnes om man ønsker å gå videre med ull som inntektskilde.

gruppe sauer litenSå må vi for ordens skyld legge til at det finnes flere gamle saueraser. Man har rasen gammelnorsk sau - rasekode 15 – som holder til på Vestlandet og som går ute året rundt og gresser på lyngen ytterst i havgapet. Denne sauen kalles også villsau. An denne er det 15-20 000.

Østlandet (og derfor Preben Fossaas) har gammelnorsk spælsau med rasekode 16.

Dessuten er det to sauetyper til som regnes som spælsau, men som er noe mer utblandet.

Spælsauen er igjen en nordeuropeisk variant av en stamsau som kom fra Asia – så vet man det! Spæl betyr kort hale…

Uttalen av spælsau varierer landet over – det anvendes også ulike ord; som man kan forvente når noe er så gammelt. Om æ-en i spælsau skal uttales som æ eller e, overlates til den enkelte leser.

Fakta i artikkelen er innhentet hos Preben Fossaas - han viser også noen av sine produkter - kommentarene er våre egne.  Etter reportasjen kjøpte din utsendte med seg et lammelår hjem for å prøve; og vi kan gi det vår utsøkte anbefaling!!

Våre anbefalinger som lesestoff:

Hvordan skal en kvinne se ut? Kvinnelige «sex-symboler» gjennom 100 år

Helse: Det gode liv i Spania

På leting etter inspirasjonen

Pensjonen fra fripoliser blir halvert på 30 år!

Les også:

Brexit setter seg fast i Nord-Irland

Nærkontakt med aper i Gibraltar

Reis med bil gjennom Europa; Norden-Spania

Frisk mage, spist mye og tungt?

Arild Olsen har klart å etablere sin egen arbeidsplass i Spania, og som nå ekspanderer

Kjærlighetens hemmelighet - tør du røpe alt til din kjære? Elena gjorde det, hva ville han si?           

Når du ser rødt