Vi har 29 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Flyttefolk opplever mye underveis –T-Line Norge overtar Antonsens aktivitet

Written by

Fra 1.juni selger Antonsen sin utenlandsflytting til T-Line Norge AS, og med på lasset følger Movico.

Per-Einar Antonsen har bestemt seg for å konsentrere seg om transport i Norge, samt sitt byggeforetak. Dermed overtar eierne i Østfold Transport Service AS. Det nye selskapet heter T-Line Norge AS.

I denne sammenheng tok Magasinet Sett Utenfra en prat med Per-Einar Antonsen, Stewart Miller (sjåfør hos Antonsen) samt Tommy Tofteberg (som overtar eierskapet, sammen med sin bror Jan Roger).

Spaniaflyttere er sosiale

Det som er klart, er at flytting til/fra Spania er ikke som å flytte innen Norden. Utenfor Norden blir det mye mere sosialt og trivelig enn i Norden. I Norden er jo «raskt og effektivt» gjennomgangstonen; det er jo slik vår kultur er.

Tommy forteller at det er stor forskjell på mottagelsen på vei ned og opp. På vei ned er det fortsatt «raskt, effektivt og forretningsmessig». Tyngden av oppdragene er folk i femti-årene. Femten år senere er det mange som vil hjem; man da er man blitt «halv-spansk» og da inviterer flyttefolket på middag og en tur i svømmebassenget. Vi får jo nesten ikke kommet i gang…spøker Tommy.

Per-Einar forteller at han har skapet fullt av nøkler fra huseiere som sier at han bare må benytte Spania-huset deres; og det har han også gjort noen ganger. Flyttefolk kommer jo nær inn på en; de kommer jo inn til dine helt personlige ting….og da blir man ofte venner for livet. I alle fall i Spania. Av Noen har for øvrig større personlige ting enn andre, på flyttelasset har det vært både luksusbiler og cabincruisere til flere millioner kroner… Generelt – hvor sikkert er flyttelasset?, spør vi, og Per-Einar beroliger med at flyttegodset er i stålcontainere, som aldri har blitt robbet i hans tid. Derimot har det hendt at det har kommet uanmeldt besøk i førerkabinen, mens sjåføren har spist middag.

Flytting er en ideell jobb

Stewart forteller også om det fine ved flyttejobben; at man skaffer seg så mange gode venner. Man treffer fattig og rik, høy og lav – men alle på en veldig hyggelig måte. I tillegg er det jo fysisk aktivitet når ting skal inn og ut av bilen, og så er det litt kjøring. En helt perfekt blanding, mener Stewart; bare kjøring hadde blitt kjedelig – så fisketrailere er ikke noe for Stewart!

Per-Einar forteller hvordan tidene har skiftet. Han har jobbet med flytting i 28 år. Ved tusenårsskiftet1 var det full fart, så stilnet det litt av, og nå er det full fart igjen. Skjønt full fart – det er i antall oppdrag, men ikke på veien. Det tar lenger tid å tråkle seg gjennom Europa nå enn for 15 år siden. Trafikken er veldig mye tettere. Men hva med grensekontrollen? Den er blitt veldig grei. Nå gjøres papirarbeidet på vei inn til Spania før transporten er fremme; og deretter går det kanskje 2-3 timer i tollen; og det er det eneste stedet det er kontroll underveis.

Stewart Miller – som kanskje har nordisk rekord i antall Spania-turer (kanskje 160) – forteller at han han etter hvert løste problemet med trengsel på langreise-parkeringsplasser ved å stoppe veldig tidlig – og heller starte nærmest midt på natten igjen. Problemet nå, ifølge Tommy, er at «alle andre» har begynt å gjøre det sammen. Så bilene må stoppe i fem-seks tiden om ettermiddagen. Det er strenge regler på kjøretid, med automatisk registrering av kjøring – og kjører man for lenge, må man skrive ut en kvittering fra systemet, og skrive på en forklaring og signere. Denne «unnskyldningen» blir så vurdert senere. Andre veifarende skal vel være glad for at det er slik – og vi skulle gjerne hatt samme system for kirurger?

Har man kjørt opp og ned til Spania et par ganger, skjønner man at dette er en utfordring. Men hvorfor kun en gang i måneden? Per-Einar forklarer at for femten år siden var flyttelassene store, kanskje 50 kubikkmeter, mens i dag er de bare 10-15. Folk tar med seg det mest personlige; resten kjøpes i Spania. Derved blir det flere flyttelass på hver bil; Tommy har talt opp til 51 fraktbrev på en tur opp og ned. Når dette skal hentes inn og ut i Norden, og i Spania, så tar det tid. I tillegg tar det jo en dag i hver retning å kjøre mellom Costa del Sol og Alicante/Murcia. I tillegg komme fridager innimellom. Så alt i alt tar en tur opp og ned til Spania en måned.

Gatene i Spania er jo ikke alltid like brede, så Tommy og Jan Roger i T-Line Norge AS har egen liten lastebil i Spania, som kjører ut det siste stykket. Per-Einar har brukt en samarbeidspartner på Costa del Sol for å kjøre det ut lokalt, men betjente Alicante/Murcia selv.

Minneverdige flytteopplevelser…

Noen minneverdige opplevelser underveis? Per-Einar forteller om at på en av turene til Spania, var det et flyttelass som skulle av sør i Frankrike. Der var det et kunstnermiljø, med navn som i dag er svært så kjent. Han ble mottatt langs bassengkanten av en kunstner, iført gallakjole, og med champagne-glass i hånden. Per-Einar er nordlending, og slett ingen festbrems – men han fant ut at i et så liberalt miljø var det best å bryte det lokale forbudet mot badetøy i bassenget…..

Stewart forteller om et annet flyttelass han plukket på vei opp fra Spania. Det var hos en høy embedsmann, en dommer ved en internasjonal domstol. Han var litt småredd da han møtte opp hos familien; en slik autoritet kan jo gjøre noen og enhver litt småredd – selv om flyttefolk jo er vant til å håndtere både høy og lav i samfunnet. Men ingen grunn til frykt….det dommeren virkelig var interessert i, var veteranbiler. Han hadde selvsagt et stort hus med stor stue; men halve stuen var opptatt av en demontert veteranbil…så Stewart ble invitert ut på middag, og når temaet er motor og bil; ja da har jo en veiens mann mange erfaringer å dele. Det ble en meget vellykket aften, og et minne for livet for alle tre (inklusive dommerens kone).

Stewart forteller videre om en annen langtur han var ute for. Det var et ektepar hvor fruen var engelsk. Han kjørte lasset ned til Costa del Sol, men1 der fant fruen fort ut at alt for få kunne engelsk. På neste tur flyttet han dem så over til Algarve, i Portugal – siden portugiserne jo kan mere engelsk enn spanjolene. Men ikke nok for fruen! Hun tok en kikk på kartet – og neste bestilling ble å kjøre lasset til Malta – den tidligere engelske kolonien sør for Italia. For Stewart var jo dette veldig hyggelig, han tok fergen helt sør i Italia over til Malta – og leverte lasset. Første ferge i retur gikk imidlertid først fire dager senere….så der var han strandet på en flott middelhavsøy…så hardt kan det være å jobbe i flyttebransjen! Det må dog tilføyes at det nok går veldig lenge mellom slike oppdrag.

Hvorfor holder «de store» seg utenfor flytting?

Hvorfor lar de store tunge internasjonale transportørene lokale nordiske håndtere internasjonal flytting? Tommy forteller at dette kommer av at de store er innrettet mot bedriftsmarkedet, mens privatflytting er nettopp privat. Det blir en annen måte å jobbe på, som de store ikke kan eller vil. De store har ikke kapasitet til å teste svømmebassenger eller å spise middag med kundene…. derfor blir arbeidet gjort av mindre selskaper som har et trivelig forhold til sine kunder.

Det trivelige forholdet kunde/flyttetransportør fungerer når det gjelder betaling også; Per-Einar kan fortelle at i hans lange tid har han kun tre ganger hatt problem med å få betaling for jobben; og i det ene tilfelle kom betalingen, men sent. Det er neppe mange andre bedrifter som har opplevet slike tilstander – og det skyldes nok den gode personlige kjemien som man får når man jobber med folks helt personlige eiendeler.

Per-Einar sier til slutt at han gir stafettpinnen videre i trygg forvissning om at Tommy og broren Jan Roger vil håndtere kundene like seriøst som han selv har gjort. Han har fulgt Trygg Flytting og Østfold Transport Service AS over en tid – de har også jobbet syv år på Spania -og kjenner seg igjen i kvaliteten.

Tommy forteller at han vil ta vel vare på «stafettpinnen». T-Line Norge vil satse i Spania, og dermed blir det større godsmengder og hyppigere avganger mellom Norge og Spania. Målet er å gi flyttefolket et bedre og bredere tilbud.

Flyttefolket med base i Torrevieja

Brødrene Tommy og Jan Roger Tofteberg har hvert sitt hus i Torrevieja – derved har de perfekte utsiktspunkter for å vurdere utviklingen i det spanske markedet.

Tommy har kjøpt et gammelt slitent rekkehus ikke langt fra Carrefour/Haberneras – som han pusser opp, så han passer fint inn i vår serie om «hva kan du gjøre med slitne hus». Inne er det blitt flott – ute har han ennå ikke kommet i gang – på den måten er det i alle fall tyverisikkert (ingen tyver ser noen verdi der inne…)

Tommy forteller at for sitt eget hus sammenlignet han priser på det han trengte å kjøpe inn. Konklusjonene er interessante, for mange flere enn Tommy:

  • IKEA er 10-15% dyrere i Murcia enn i Oslo. Uddevalla er marginalt dyrere enn Oslo.
  • Møbler/utemøbler er billigere i Norge
  • Sykler er billigere i Norge
  • Elektronikk (eksempel flatskjermer) er billigere i Norge

Men flytting koster jo også noe, sier vi. Sant nok, svarer Tommy, det som lønner seg å flytte hit ned må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og dyre ting som ikke tar stor plass er lønnsomt å ta med seg. Flatskjermer er et ekstremt eksempel. Billige volumvarer kan man heller kjøpe her.

Interessant å tenke på, når man er vant til å tenke på Spania som et «billigland». Det er det jo også, men altså ikke for alle varer, mener Tommy. Det lønner seg heller å ta noe med seg ned hit.

Sett Utenfra gratulerer Tommy med jobben med å oppgradere rekkehuset – og håper det inspirerer andre lesere til å gjøre det samme.