Vi har 27 gjester og ingen medlemmer på besøk.

søndag, 21 desember 2014 03:25

SOLGÅRDEN — 40 år med fast kurs — nå foran en spennende utvikling

Written by

Solgården er et imponerende anlegg rett overfor motorveien i Villajoyosa, nord for Alicante by, Anlegget er holdt lavt i terrenget; lave bygninger hjelper til å gjøre Solgården tilgjengelig for alle. Adm direktør Pablo Sbertoli tar imot oss på sitt kontor; som også er i første etasje. Samtalen foregår på norsk.

Pablo Sbertoli – hvilken nasjonalitet indikerer et slikt navn?

Min mor er katalansk, min far italiensk. Jeg ble født i Argentina, men kom til Spania som to-åring og vokste opp i Barcelona, under Francos diktatur.

Det har jo vært mange endringer siden da?

Ja – absolutt. Demokratiet er en ting – men også når det gjelder korrupsjon og vannstyre, er det kraftige forbedringer nå. Vi jobber jo tett med myndighetene, så vi ser dette.

Hvordan merker du det?

Solgården har tatt seg god tid på å bygge opp det vi har i dag. Drevet forsiktig men åpent. Så vi har kunnet holde vår sti ren. Nå har vi store prosjekter på gang – og jeg kan med hånden på hjertet si at vi ikke har vært utsatt for noe som helst press for å begå ulovligheter i denne sammenheng.

Så du kan glede leserne med at Spania har blitt kraftig mye renere, til og med helt rent, i din sammenheng?

Ja, politikerne er nå blitt livredde for ethvert lite avvik fra reglementet, og det kan jo faktisk være et problem det også – men vi foretrekker dette problemet.

Du får ikke en gang telefoner om at «min nevø er arbeidsløs, har du en jobb til ham»?

Jo, det gjør jeg da. Da svarer jeg at alle søkere er like velkommen hos oss, og alle må igjennom den samme prosessen. Så vi tar med glede imot søknaden, og hører på referanser. Men vi avgjør selv.

Hvordan kan «ren behandling» hos politikerne være et problem?

Spania har et omfattende og tregt byråkrati. I prosjektet vi nettopp har jobbet med er alle helt enig – kommunestyret gav sin tilslutning enstemmig, faktisk. Likevel tar det tid, alle skal forespørres og uttale seg. I gamle dager kunne en politiker skjære igjennom i en slik situasjon og ta en snarvei; nå tør ingen gjøre slik.

Hvilket prosjekt var det kommunestyret enstemmig gav sin tilslutning til?

Vi skal over tid utvikle flere tilbud innen helse, men kun ett skritt av gangen. Og på egen tomt, så vi er forsiktige. Vår tomt er på 450 mål; vi har plass nok.

Hva er målet med veksten?

I 40 år har vi hatt en todelt visjon – men har bare utført en av de to oppgavene. Nå skal vi gjøre begge deler.

Hvilken målsetning har dere i alle år oppfylt?

For det første skal vi muliggjøre ferie for alle; også pensjonister som trenger å feriere i et trygt miljø, eller utviklingshemmede som trenger et tilrettelagt anlegg. Eller familier, hvor en er utviklingshemmet, og som trenger et anlegg hvor hele familien kan trives sammen.

Og hva er den målsetningen dere skal oppfylle nå?

Helse – kall det gjerne «helseturisme». Vi skal bli et «helse-cluster», hvor nordboere kan komme ned å få flere av de tilbudene de spør etter. Dette i samarbeide med lokale spanske helseleverandører.

Til det trenger dere partnere!

Selvsagt. I Norden vil man se behovet for kan man få kuttet helsekøer, så vi håper på et samarbeide med myndighetene der. Men et «cluster» betyr også at vi søker et samarbeide på universitetsnivå, hvor vi vil søke å bryte ned grenser mellom land – og at vi jobber tverrfaglig for å løse hver enkelt pasients utfordringer.

Hvem blir norsk partner?

Diakonhjemmet. Dette er som oss en stiftelse – en selveiende institusjon med ideelt formål. De driver både med høyskoleutdannelse og sykehus på kristent verdigrunnlag. De er dessuten godt integrert i det norske helsesystemet. Diakonhjemmet skal bl a ta seg av kvalitetssikring.

Hvem blir spanske partnere?

En liten, men viktig partner er CEU – et katolsk universitet i nærområdet. Disse passer godt sammen med Diakonhjemmet. CEU har flere helseutdannelser; men jeg vi gjerne trekke frem at de har interessante kombinasjonsutdannelser som for eks. kombinert sykepleier og fysioterapeut.

Den andre partneren er IMED. IMED driver sykehustilbud innen innen de fleste spesialiteter - bl a i Benidorm, Elche, Valencia, Murcia, pluss diverse poliklinikker. Så med dem på laget har vi all den tyngden vi trenger på drift.

Og i tillegg kommer altså lokale helseleverandører?

Nettopp – alt blir kvalitetssikret – og vi målsetter et åpent faglig miljø med kompetanseutvikling; da blir det et «cluster». Detaljene tar vi etter hvert; vi har avtalt årlige møter med kommunen for å justere prosjektet fremover, for å se mye som skal bygges ut, og hvordan. Som i de 40 årene bakover kommer vi også til å jobbe med at språk ikke skal være et problem for dem som søker hjelp hos oss.

Dere jobber med både norske og spanske sykepleiere – merker dere forskjeller?

Ja, og nå kommer de første søknadene fra spanske sykepleiere som har jobbet en stund i Norge og som vil nå tilbake; ofte er det familien som kaller. Jo, det er forskjeller. En spansk sykepleier er sterkere teknisk sett; hun kommer inn til pasienten, justerer instrumentene, fokuserer på prosedyrer og går ut igjen. En norsk sykepleier tar seg tid til å sette seg på sengekanten hos pasienten og spørre hvordan pasienten har det – og så er hun kanskje ikke like flink til å justere instrumentene …

Omsorg mot teknikk?

Den norske sykepleieren har jo mye kortere utdannelse; siden studiene inkluderer så mye praksis mens de spanske lærer på høyskolen, og får praksis etterpå … Jeg har ikke forsket på dette – men jeg merker forskjellen. Hos oss er holdninger viktige, og det forventes både omsorg og teknisk kunnskap.

Men dere skal fortsette som feriesenter?

Jada – og der har vi tre målgrupper. Pensjonister – mest fra Norge –der har vi ofte ventelister. Personer med utviklingshemminger fra hele Norden. Og til slutt, familier med et medlem med funksjon- eller utviklingshemning – det er foreløpig en liten gruppe; men en gruppe som gir oss mye motivasjon.

Hvordan det?

Du kan tenke deg; endelig kan hele familien dra på ferie sammen – den utviklingshemmede blir ikke sendt bort på eget senter. Se her - her er et bilde av tre søsken som stråler, en av dem sitter i rullestol. Jeg tar det frem hver gang jeg trenger å komme i godt humør! Dette bildet kan jeg dessverre ikke dele med leserne, vi tar hensyn til våre ferierendes privatliv.

Og dere transporterer de besøkenden ned i charterfly?

Ja, det gjør vi. Vi tar imot ca 220 personer om gangen, normalt på 14 dagers opphold. Vi chartrer et fly fra SAS, og har tett kontakt med det SAS-personalet som tjenestegjør på våre flyvninger. Våre reisende trenger ekstra flyplasstid. En «slot» for å tømme og fylle et fly er vanligvis 40 minutter – vi får nesten to timer. Vi flyr på riktig mange flyplasser i Norge, men bare en tur/retur annenhver tirsdag.

Men ellers er det som på en vanlig flytur?

Neida, det er flere flyvertinner enn vanlig, og så er det sykepleiere og lege med – disse er frivillige og følger hver kontingent ned og opp.

Dette er innarbeidet!

Ja, hele vårt konsept er det, Vi har egentlig drevet med det samme i alle disse 40 årene. Glede og ferie! Vi inkluderer spanske og norske kulturopplevelser - «Abrahams barn» er en av våre største satsinger på den fronten de siste året. Dagen etter forestillingen var det foredrag for våre gjester rundt de tema forestillingen tar opp. Målet er at opplevelsen skal bli enda bedre.

Hvordan har dere klart dere i 40 år uten å sette dere fast; som f eks Oslo kommune i Altea?

Vi går kun små skritt av gangen. Alt overskudd pløyes tilbake i anlegget. Vi har moderate men konkurransedyktige lønninger, og en personalpolitikk som gjør at folk blir hos oss lenge. Vi har et godt norsk styre, med representanter for all den kompetanse vi trenger; samt fagmiljøer – som f eks de utviklingshemmede. Vi benytter gode jurister. Og all økonomi er åpen; vi hadde f eks 86 mill NOK i omsetning i fjor. Vi eies av et norsk andelslag men er organisert i Spania som en stiftelse.

Og her lærer alle ansatte norsk?
Slik så det i alle fall ut i deres opplæringslokaler?

Ja, på varierende nivå alt etter behovet. Vi er jo 85 ansatte som betjener 220 nordiske gjester; det innretter vi oss etter – og dette går bra, nå som for 40 år siden. På et år er det faktisk mere enn 5500 mennesker som har fått en ferieopplevelse hos oss.

Og dere har hatt mye «fintfolk» på besøk?

Ja, vi ønsker jo at vårt nye «cluster» skal bli et sted hvor norske myndigheter skal kunne teste ut nye modeller for å få helsevesenet til å fungere best mulig; vi er stedet for eksperimenter! Vi håper på et tett samarbeide.

I år har vi hatt besøk av blant annet Dagfinn Høybråten – for noen år siden var det Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Det var Stoltenberg som kommenterte at «alle har en bestemor på Solgården»

En siste sak du brenner for?

Jo – det gjelder skandinavere som har «strandet i Spania». Selv om man har bidratt til å bygge Norge, mister man alle rettigheter etter noen få år; og da er det ingen som tar seg av deg. I Alfaz har man jo Frivillighetssentralen, som f eks hjelper mange norske som bor i spanske aldersinstitusjoner, men uten kontakt ellers med nordisk kultur. Man føler seg ensom når røttene blir borte! Dette er en gruppe vi håper å kunne betjene i vårt nye «helsecluster» - og en sak vi tar opp med besøkende politikere.

Så da avslutter vi med et alvorsord fra Solgården – som jo ellers er et sted for ferie og glede – og snart også et spennende verksted i helsebransjen.

Last modified on onsdag, 24 desember 2014 07:14