Vi har 101 gjester og ingen medlemmer på besøk.

torsdag, 19 mai 2016 08:07

Dessertvin: Unn deg det lille ekstra

Written by

Det gode måltid handler om å skape harmoni og helhet. Et godt måltid har en appetittvekker i starten, en jevn og elegant stigning i smaksintensiteten før desserten gir måltidet en sødmefylt avslutning. Vinmessig beveger du deg tilsvarende fra det tørre og friske, øker på med rikere viner for så å ende opp med det søte.

Innledning

Dessertviner er ikke akkurat det som står øverst på vinlisten når måltidet skal planlegges! Hvor ofte har jeg ikke vært invitert i selskap der kun det beste skal frem på bordet. Nydelige tørre og friske viner etterfølges av tempererte rødviner. Så kommer desserten på bordet. Og hva skjer da? Mer rødvin fylles i glassene, gjerne supplert med cognac og likør.

Det samme opplever vi på mange restauranter. Men hvor blir det av dessertvinene? En skjult skatt som bør trekkes frem i lyset! Et skattkammer av smaksopplevelser og et verdig punktum på et godt måltid.

Dessertviner

Dessertviner kan deles i søtviner og sterkviner. Felles for alle søtvinene er ønsket om å hente frem det naturlige sukkerinnholdet som finnes i druen. Du kan velge blant et bredt spekter av søtviner, hvorav jeg deler søtvinene inn i edelsøte viner, søtviner produsert på sent innhøstede druer, søtviner basert på råvarer i form av lufttørkede druer og avslutningsvis lettmusserende søtvinene som moscato d’asti,

Piemontes stolthet

Sterkvinene produseres ved å tilsette druesprit til druemosten. Vanligvis defineres sterkvin som viner med alkoholinnhold mellom 15 og 22 %. Det høye alkoholnivået gjør at sterkviner har lang holdbarhet, og det er denne holdbarheten som var den opprinnelige grunnen til å blande inn druesprit. Det som primært skiller de ulike sterkvinene fra hverandre er kort fortalt tidspunktet for når man tilsetter druesprit. De fleste sterkviner er oppkalt etter de vinområder der de produseres, ettersom hver av sterkvinene har en distinkt stil.

En kompleks men spennende verden å forholde seg til for en som er opptatt av at det gode måltid skal få en verdig og sødmefull avslutning.

Denne gangen vil jeg ta deg med over grensen, nærmere bestemt til Portugal; portvinens hjemland. Portvin har sterke røtter i Norge. Faktisk var Norge et av de viktigste eksportmarkedene for portvin på 1920-tallet. Portvin er i dag kjent som en av verdens beste dessertviner.

Portvin-eventyret

Handelskrigen mellom England og Frankrike i 1678 førte til at England måtte se seg om etter andre land å importere vin fra. Vinkjøperne vendte seg derfor mot Portugal. ”Dessverre” holdt portugisisk vin så dårlig kvalitet at den måtte tilsettes druesprit for transportens og smakens skyld. Slik startet portvin-eventyret.

All portvin kommer fra vinmarkene langs det øvre løpet av Douro-elven i det nordlige Portugal. Det 10 km bratte og ujevne høydedraget skjuler her noen av de mest spektakulære, vakre og isolerte vinmarkene i verden. Se for deg en vakker vestlandsfjord, med høye fjell og bratte fjellsider som stuper ned i fjorden!

Douro minner om de norske fjorder! Langs Douroelven har man gjennom århundrer bygd terrasser oppover de bratte fjellsidene for å kunne dyrke vin. Det steinete terrenget gjør at røttene må grave seg dypt ned i bakken for å hente vann og næring, noe som danner grunnlaget for de mange spennende smakene i portvin. Opprinnelig ble druesprit tilsatt etter at gjæringen var fullført, men gradvis begynte man å bruke druesprit for å stanse gjæringen, slik at portvinen ble søt. Druespriten som tilsettes har en alkoholstyrke på 77 % og tilsettes i en mengde som gir portvinen en styrke på 19-20 %. I vinhusene ved Douros utløp, lagres portvinen i et varierende antall år. Over 80 forskjellige druesorter kan brukes i produksjonen, og det produseres mange forskjellige portvinstyper. Så selv om portvin kan fortone seg som en ensartet type vin, er det mye å velge mellom.

Portvin – den perfekteledsager til sjokolade!

Søtvinene kan anbefales til de fleste desserter. En viktig regel er at sødmen på vinen bør være større enn sødmen i desserten. Sjokoladedesserten krever en vin som må balansere det smaksrike, fete, søte og ofte bitre i sjokoladen. De avrundede tanninene og den litt brente aromaen i røde sterkviner passer derimot som hånd i hanske og gjør desserter med mørk sjokolade til en enda større smaksopplevelse. Til en saftig og søt sjokoladekake, sjokolademousse, sjokoladepudding og brownies passer portvinens sødme og lagringsaromaer spesielt godt.

Vil du unne deg litt ekstra kan du gå for en portvin på øverste hylle, nærmere bestemt vintage portvin. Vintage er produsert på de beste druene fra en enkelt innhøsting/årgang, og vintage produseres kun fra de beste årgangene. Vintage representerer således selve kremen av portvin. Husk at denne portvinstypen må stå oppreist noen timer slik at bunnfallet kan synke til bunns før servering.

Lykke til med en sødmefylt og velsmakende avslutning på måltidet!

 

Med dessertvinen har Spania «alt under solen».Og skal du leve et langt, godt og smaksrikt liv så minner jeg om mitt motto; Bli full av smaksopplevelser, ikke alkohol.

Last modified on onsdag, 18 mai 2016 10:42